Forskjellen mellom regnskapsmessig og økonomisk overskudd er at det regnskapsmessige resultatet er resultatet av subtraksjon av inntekt og kostnad, mens det økonomiske overskuddet er variasjonen i egenkapitalen mellom ett år og det forrige.
Det grunnleggende målet for et selskap er å skape verdier for aksjonærene, og maksimere verdien av selskapets egenkapital i markedet på lang sikt. Derfor er formueskapning som en potensiell inntektsgenerator et ugjenkallelig mål.
Denne definisjonen støttes av begrepet økonomisk fordel versus regnskap. Nevnte regnskapsmessige fortjeneste er definert som forskjellen mellom inntekt og kostnader i en periode, mens det økonomiske overskuddet blir etablert av forskjellen mellom den økonomiske verdien av egenkapitalen mellom to perioder.
Vi kan da definere begge fordelene:
- Økonomisk fordel = Egenkapital (periode X) - Egenkapital (periode X-1)
- Regnskapsresultat = Inntektsutgif.webpter
Det er normalt at målkonflikter oppstår i selskaper. For å maksimere aksjonærens formue på lang sikt, oppstår faktisk den første konflikten med målene til styret i selve selskapet. Det største problemet, som vi siterer nedenfor, er det vanligste når det gjelder å tilpasse økonomiske (aksjonærer) og regnskapsmessige (ledelses) mål.
ProfittmaksimeringInteressenter
Interessenter - bestående av leverandører, samfunn, myndigheter, kreditorer, klienter, eiere, ledere, ansatte, fagforeninger … - har forskjellige mål overfor aksjonærene. På dette punktet er det verdt å markere lederne, som har stor beslutningskraft overfor aksjonærene på grunn av deres større kontakt med forretningsrealiteten.
I mange selskaper forekommer fenomenet atskillelse mellom ledelse (regnskapsmessig fortjeneste -Executive-) og eierskap (økonomisk fortjeneste -Aksjonærer-). Dette oversettes til et mangfold av meninger og et søk etter forskjellige interesser.
Byråteorien
Byråteori adresserer disse problemene. Fra denne teorien kan vi forstå hvordan interessene til ledere har monetære og ikke-monetære komponenter. Hvis deres primære mål er vekst i selskapet, vil dette faktum føre dem til større belønninger eller muligheter for makt. Konflikten i dette tilfellet er at vekst kan skape eller ødelegge aksjonærverdien.
Til syvende og sist kommer løsningen på dette problemet fra større kontroll av aksjonærens ledelse gjennom interne kontrolltiltak (større direkte tilsyn og lønnsinsentiver) og ekstern. Fra de eksterne tiltakene kan vi si at hvis lederne ikke skaper verdi, kan de tvinge eksterne investorer til å kjøpe selskapet (OPA) og erstatte ledelsen. Når det gjelder det andre eksterne tiltaket, er det at kapitalmarkedet får fordelene til begge sammen.
Forskjell mellom makroøkonomi og mikroøkonomi