Domstolsavgjørelser har en enorm innvirkning på økonomien, spesielt den som er avsagt av Høyesterett angående skatter som påvirker pantelån. Høyesterett bestemte først at kunder ikke skulle betale boliglånsrente, med bankene som skulle betale skatten. Men en dag senere ble setningen frossen, noe som førte til stort kaos på bankkontorene.
Situasjonen er forvirrende. Det er mange klienter som før høyesterettsavgjørelsen har kommet til banken sin for å spørre hvordan de kan kreve pengene de betalte for boliglånsrentene. Med utsettelsen av straffen var de ansatte i banksektoren selv forvirret og klarte ikke å gi et klart svar til sine kunder.
Hvem må betale boliglånssatser? Banken eller kunden?
Det er stor usikkerhet i alt som omgir skatten på dokumenterte juridiske handlinger (AJD). La oss huske at denne avgif.webpten pålegges formalisering av handlinger i offentlige handlinger. Skattesatsen for skatten på dokumenterte juridiske handlinger kan nå 1,5%, selv om den vil variere i henhold til det tilsvarende autonome samfunnet. Når de går til notarius for å formalisere et pantelån, har de som søker om et pantelån blitt tvunget til å betale denne skatten.
Foreløpig er spørsmålet å bestemme hvem som er skattyter. Det er med andre ord nødvendig å vite hvem som er forpliktet til å betale skatten, enten bankene eller kundene.
Banken forbereder seg på enhver dom i Høyesterett
For å dekke eventuelle tilfeller har mange banker tatt med klausuler i sine kontrakter som fastslår at skatten skal betales i henhold til gjeldende lovgivning. Derfor, hvis Høyesterett bestemmer seg for å fortsette med kjennelsen som forpliktet bankene til å betale skatt, vil denne klausulen i betydelig grad bidra til å legge til rette for prosedyrene.
Imidlertid er ikke alle banker forberedt på å møte betalingen av boliglånsrente. Slik sett er det flere enheter som har brukt beskyttelsesforanstaltninger for å unngå å måtte betale skatten. For dette etablerer de klausuler som sier at kredittbetingelsene bare er gyldige når klienten betaler skatten på dokumenterte juridiske handlinger.
Selv om bankene i fremtiden er villige til å betale skatt på dokumenterte juridiske handlinger, er det et problem med kompensasjon. Banken ønsker ikke å ta ansvar for å kompensere kundene. Og det er at skatten på dokumenterte juridiske handlinger er en hyllest samlet inn av skatteetaten i hvert autonome samfunn. Derfor blir klienter innkalt til å sende inn krav med tilsvarende regionale haciendas.
I tilfelle bankene endelig må møte betalingen av skatten på dokumenterte juridiske handlinger, vil det få konsekvenser for kundene. Dette betyr at skatten vil bli overført eller betalt indirekte av forbrukeren, alt gjennom høyere renter eller høyere provisjoner.
Nøkkelen er i tilbakevirkende kraft
En annen konsekvens for bankene ville være hullet på mer enn 26.000 millioner euro som de skulle bære. Det er her den såkalte retroaktiviteten spiller inn. Dette konseptet forutsetter at nye regler eller lover gjelder hendelser før loven. I Spania er det vanlige imidlertid at lovene ikke har tilbakevirkende kraft.
Hvis det er tilbakevirkende kraft, vil mange banker måtte møte store summer. Konsekvensene vil være veldig tøffe for bankene, da de kan pådra seg tap eller ikke oppfylle minimumskapitalen som kreves av regulering.
I alle fall ligger svaret i rettssikkerhet. Med andre ord, både banker og kunder trenger å vite hvilke regler og prosedyrer som skal følges. For å finne ut hvem som må betale skatten på dokumenterte juridiske handlinger, må vi vente til 5. november. Samme dato står både kunder og banker på spill. Det er ingen tvil om at innsatsen er høy, siden kjennelsen påvirker begge interessene betydelig.