Det offentlige overskuddet oppstår når staten bruker mindre enn det tjener i løpet av et år og derfor kan dekke utgif.webptene uten å pådra seg gjeld.
Det offentlige overskuddet er kjent som det fiskale overskuddet som en stat pådrar seg i løpet av en periode, normalt et år. Hvis resultatet er negativt, er det et offentlig underskudd, og hvis det er positivt, er det et overskudd.
Når et slikt overskudd vises, klarer staten å skaffe nok penger til å dekke utgif.webptene. Det er normalt representert som en prosentandel av statens BNP, for å gjøre det lettere å sammenligne det med andre stater.
Resultatet av det offentlige budsjettet oppnås ved å legge til alle statens inntekter (for eksempel skatter og fordeler fra offentlige selskaper) og trekke utgif.webptene (for eksempel subsidier, offentlige lønn og offentlige arbeider).
Når vi snakker om offentlig overskudd, refererer vi generelt til finansoverskuddet fra settet med offentlige forvaltninger i en stat (summen av kommunens, provinsens og sentralmyndighetens overskudd). Til tross for dette blir det noen ganger også brukt til å referere til det offentlige overskuddet fra en offentlig administrasjon, for eksempel et autonomt samfunn, provins eller kommune.
Offentlige forvaltninger har plikt til å lage et budsjett for å vite hva inntektene og utgif.webptene deres vil være det neste året. Derfor vil de vite på forhånd om en stat skal ha et offentlig overskudd eller ikke. I dette tilfellet er det kjent som budsjettoverskudd, fordi det refererer til det finansoverskudd som regjeringen forventer når den lager budsjettene for året etter.
Eksempel på offentlig overskudd
La oss se et enkelt eksempel på hvordan vi kan beregne dette overskuddet for et fiktivt land. Dataene dine for år 20 er:
- BNP = € 1000
- Inntekt = € 150
- Utgif.webpter = € 100
- Overskudd: + € 50
- Overskudd (%): 5% av BNP
Landet la inn 50 euro mer enn det det brukte. Derfor er det offentlige overskuddet i prosent av BNP 5%.