Keynesiansk politikk er en type økonomisk politikk, som baserer sine ideer på anbefalingene og studiene fra den britiske økonomen John Maynard Keynes. Denne typen politikk fokuserer på intervensjonisme som en grunnpilar.
Keynesiansk politikk, som navnet antyder, er en type økonomisk politikk basert på studier og anbefalinger fra den britiske økonomen John Maynard Keynes. Keynesiansk politikk er basert på intervensjonisme, som en mekanisme for å stimulere etterspørsel og dermed regulere økonomien. En intervensjonisme som for Keynes kjempet mot hovedproblemet som kapitalismen står overfor: konjunktursykluser.
Keynes så på intervensjonisme som et viktig verktøy for å avslutte perioder med lav etterspørsel, generert av forbrukernes forventninger.
På denne måten viet han studiene til studiet av økonomiske aggregater. Av denne grunn foreslo Keynes å stimulere økonomien gjennom intervensjon. Dermed bygger det som mange kaller grunnlaget for moderne makroøkonomi.
Keynesiansk modellHvilken modell foreslår keynesiansk politikk?
Keynesiansk politikk er basert på tre grunnleggende variabler: arbeidsledighet, inflasjon og global etterspørsel.
For Keynes bekjempes arbeidsledighet og inflasjon med en rekke politikker som brukes på formelen for global etterspørsel, samlet etterspørsel. Så det, når arbeidsledighet eksisterer, foreslår keynesiansk politikk en rekke mekanismer for å bekjempe den.
I denne forstand, for Keynes, når det er arbeidsledighet, er arbeidsledighet forårsaket av en mangel på global etterspørsel. For å gjøre dette foreslår keynesiansk politikk en rekke tiltak for å stimulere økonomien, og øke den globale etterspørselen. På denne måten foreslår Keynes for det første å stimulere forbruket ved å redusere skattesatsene, det vil si ved å redusere skatten. På den annen side er den neste variabelen som Keynes handler på, renten; da det foreslås en reduksjon i rentene for å stimulere gjeld og investeringer. For å gjøre dette, nest sist, foreslår Keynes handling på offentlige utgif.webpter, utvide offentlige utgif.webpter fra intervensjonen. I tillegg til å til slutt favorisere eksport med en devaluering av valutakursen.
På denne måten betraktet Keynes denne stimulansen som en politikk for å bekjempe arbeidsledighet.
På den annen side, la oss se mekanismen for å bekjempe inflasjon, Keynes foreslår sin andre modell, som er i kontrast til den forrige. Med andre ord foreslår Keynes en rekke tiltak som forfølger målet om å redusere den globale etterspørselen. For å gjøre dette, foreslår Keynes for det første å redusere forbruket ved å anvende policyer som skatteøkninger. På den annen side fokuserer det neste tiltaket som er foreslått av økonomen, å øke renten, gjøre gjeld og investeringer dyrere. Det neste trinnet for Keynes er å kutte offentlige utgif.webpter, og dermed redusere stimulansen. I tillegg til en endelig vekst i valutakursen og et påfølgende tap av konkurranseevne i eksporten.
På denne måten vurderte Keynes at forbruket kunne vektes på en slik måte at inflasjonen ble redusert.
På sidelinjen er det viktig at vi husker at det er mange varianter av modellen, så vi snakker ikke om den eneste.
Keynes generelle teori
Keynesiansk politikk er bygget gjennom intervensjonisme som prøver å regulere de forskjellige scenariene som oppstår i økonomien. For Keynes var konjunktursyklusen hovedproblemet som kapitalismen sto overfor. Av denne grunn prøvde intervensjonismen foreslått av Keynes å motvirke effektene som forventningene i økonomien, på grunn av den økonomiske syklusen.
Dermed er formelen som Keynes utviklet beskrevet som følger:
BNP = C + I + G + (X - M)
Hvor:
- BNP: Bruttonasjonalprodukt.
- C: Forbruk.
- Jeg: Investering.
- G: Offentlige utgif.webpter.
- X: Eksport.
- M: Import.
Gjennom denne formelen foreslår Keynes stimulering av økonomien gjennom intervensjon. For å gjøre dette, bruke en serie tiltak som er ansvarlige for å kombinere variablene på en slik måte at stimulansen til økonomien oppnås. Ifølge Keynes avhenger forbruket av autonomt forbruk og av en prosentandel av disponibel inntekt. På denne måten, hvis vi øker inntekten, øker forbruket, som igjen øker inntekten igjen. Målet er således å nå et likevektspunkt, stabilisere økonomien.
