For et år siden, med COVID-19 som spredte seg raskt, ble mye av befolkningen tvunget til å bli sperret. De økonomiske effektene ble umiddelbart kjent og forårsaket en kolossal kollaps av BNP. Den dag i dag fortsetter pandemien og den økonomiske krisen, og det er verdt å spørre: Er de økonomiske indikatorene virkelig pålitelige? Viser de en virkelig bedring?
Mars 2020 vil vise til sidene i historiebøkene som en spesielt uheldig måned i økonomiske og helsemessige aspekter. Den økonomiske aktiviteten stoppet plutselig og BNP led en katastrofe som ikke hadde vært sett på lenge. IMF estimerte at verdensøkonomien falt 4,4%, noe som gjorde den til den verste økonomiske nedgangen siden de vanskelige 1930-årene.
Land som Spania registrerte til og med det største fallet i BNP siden borgerkrigen, mens kuppet i Latin-Amerika ble kjent med et 7,7% fall i BNP, det største fallet i området på 120 år. I dette dystre scenariet med økonomisk depresjon, var det bare Kina som så lyset ved enden av tunnelen, og vokste med 2,3% det siste året.
Håpefulle eller villedende data?
Til tross for alt anslår IMF at verdensøkonomien vil vokse med 5,2% i 2021. Vil denne økonomiske veksten være nok? Er det en håpefull figur? Går verden i riktig retning? Vil dette tallet tillate oss å generere sysselsetting og bringe oss nærmere nivåene av økonomisk aktivitet før pandemien?
Det økonomiske tilbakeslaget har blitt så aksentuert at sammenligning av de økonomiske indikatorene i 2021 med de i 2020 ikke ville gi et reelt bilde som ville tillate oss å snakke om økonomisk bedring. Derfor, for å vurdere om verden virkelig beveger seg mot utvinning, ville det være bedre å sammenligne 2021-dataene med de økonomiske indikatorene før pandemien.
Selv om postene i februar 2020 kan ha en viss nytte, kan mars og april 2020 klassifiseres som tvilsomme referanser siden økonomisk aktivitet fløt normalt. I begge månedene er fallet i BNP så ublu at enhver sammenligning med dagens 2021 ikke ville gi et riktig bilde av virkeligheten. Vi vil derfor stå overfor et veldig unøyaktig fotografi av de nåværende økonomiske utsiktene, utilstrekkelig til å vurdere om vi kommer tilbake til pre-pandemienivå.
For å forstå den progressive utviklingen i økonomien, i stedet for å gå tilbake til 2020, er det de som hevder at det er best å sammenligne vekstdataene måned for måned eller kvart for kvartal. På denne måten kunne det bestemmes hvilke måneder som ville utgjøre et reelt vendepunkt for BNP. Likeledes vil det være veldig nyttig å ha noen poster før pandemien som fungerer som referanse, som markerer de makroøkonomiske målene som landene skal oppnå.
Sammenligninger påvirker ikke bare tall som BNP. Endringer fra 2020 i forbruksdata eller bilsalg kan være misvisende, siden det bare var viktige butikker som fortsatt var åpne. Økonomien opplevde det vi kjenner som et «forsyningssjokk».
I løpet av de kommende månedene vil økonomiske poster lett overgå de forferdelige dataene som ble innhentet i 2020. Vi snakker om prosentvise økninger som ved første øyekast er spektakulære, men la oss ikke glemme at verdens befolkning gikk gjennom en historisk økonomisk kollaps, hvorfra , med sammentrekninger på opptil 11%, vil vi ikke komme oss med 5%, uansett hvor gunstig det er.
Vil verdensøkonomien starte på nytt?
Som vi tidligere antydet, spådde IMF verdensøkonomisk vekst på 5,2%. Imidlertid, selv om en kinesisk økonomisk makt allerede har gjenopptatt vekstveien, vil utvinningen være ujevn. Og det er at i de landene hvor økonomiene i stor grad avhenger av tjenestesektoren, vil utvinningen gå fremover i lavere hastighet, som det er tilfelle Spania, Italia og Storbritannia. Det skal bemerkes at ikke engang Kina, med høyere vekst enn resten, hadde registrert en så liten vekst når vi ser på dets nylige historie.
Likeledes er BNP ikke den eneste indikatoren når man analyserer den økonomiske helsen til et land. Arbeidsledigheten er også en god indikator på velstanden til en nasjon. Ta saken til USA, landet med flest COVID-19-infeksjoner. I april i fjor, med den første bølgen av pandemien, var arbeidsledigheten på 14,7%, mens ledigheten i februar 2021 falt til 6,7%. Ved første øyekast ser de ut til å være gode data, men det er fortsatt en lang vei å gå til den går tilbake til den 4,4% arbeidsledigheten som USA registrerte i mars 2020.
Et annet eksempel som forsterker ideen om en utvinning som virker kompleks er Spania, et land der hotellnæringen og turismen har stor vekt. I februar 2020, før pandemien brøt ut, var ledigheten 13,6%. Dermed har arbeidsledigheten i Spania vært utsatt for oppturer og nedturer, og nådde 16% i januar 2021 (uten å regne med ERTE), noe som indikerer at det fortsatt er mye å gjøre i møte med økonomisk bedring.
Andre indikatorer
Pandemien har også hatt en alvorlig innvirkning på turistsektoren. Turistreservasjonsreservasjoner kan også gi visse indikasjoner på god eller dårlig ytelse i en økonomi. På denne måten virker det ikke veldig oppmuntrende at turisme og internasjonale reiser etter det katastrofale 2020 ikke vil komme seg igjen før 2025.
Vi skal heller ikke glemme indikatorer som industriell produksjonsindeks, som måler aktiviteten til de forskjellige industriområdene i et land. Veiledet av denne indikatoren, så de mest utviklede økonomiene (Europa, USA, Japan) den industrielle aktiviteten faller slik at de ikke fullfører utvinningen i nåværende 2021.
En annen informasjon som økonomer pleier å være oppmerksom på, er kjøretøyregistrering. Det er vanligvis en indikator som gir nok ledetråder angående et lands gode eller dårlige økonomiske helse. Skjønt, verken variasjonene i bilsalget inviterer oss til å tenke på utvinningen på steder som USA og Europa.