Kreditt i eurosonen

Innholdsfortegnelse:

Kreditt i eurosonen
Kreditt i eurosonen
Anonim

Kollegene til monetære aggregater de brukes ofte til å analysere funksjonen til en økonomi. Gjennom den konsoliderte balansen til de monetære finansinstitusjonene kan disse postene beregnes, noe som kan gi oss veldig verdifull informasjon for å komme med økonomiske spådommer.

Hvorfor vil jeg vite verdien av disse kolleger?

Svaret er veldig enkelt, de gir oss mye informasjon om hvordan penger strømmer til økonomiske agenter, situasjonen i et land eller kredittutviklingen til familier og selskaper.

Dette siste konseptet har vært et av de mest berørte etter krisestart. ECB har stilt enorme mengder penger til rådighet gjennom likviditetsinjeksjoner i økonomien, som ikke har blitt overført til borgere eller bedrifter.

Hvorfor nådde ikke denne likviditeten selskaper eller familier?

I løpet av disse kriseårene, den kontinuerlige Langsiktig finansieringsoperasjon (TLTRO) ble brukt av bankene til å investere og bruke midler til å kjøpe statsobligasjoner til høye avkastninger, og at finansiering ikke nådde selskaper, realøkonomien. Faktisk har bankskatter tjent mye penger på å gjøre dette.

Som en måte å avhjelpe denne situasjonen har ECB allerede knyttet disse finansieringsoperasjonene til kreditering siden juli 2014, selv om de ikke har hatt et tilstrekkelig dekningsgrad, som vi har kunnet konstatere, det vil si at de har hatt en veldig lav etterspørsel i forhold til de 400.000 millioner euro som de stilte til rådighet for bankene (praktisk talt halvparten).

Finansieringen av eurosonen er mye mer knyttet til bankfinansiering enn USA, hvor de fleste selskaper velger å utstede gjeld i markedene i stedet for å gå til bankene. Av denne grunn er kanskje ikke kvantitativ lettelse i amerikansk stil (QE) det beste alternativet for Europa, siden dette oversvømmer markedene med likviditet, men ikke nødvendigvis stimulerer bankene til å gi kreditt, og mer spesifikt i Spania. Selv om det stemmer at det kommer til å bli en flattning av rentekurven (Flatenning) av regjeringene og forhåpentligvis fra selskapene. På denne måten vil de kunne finansiere billigere.

Vi ønsket å inkludere atferden til disse to indikatorene (M3 og Credit) i analysen. Som det fremgår av grafen, har kreditt siden Lehman Brothers-krasjen falt voldsomt, og ECBs forsøk på å demme nedgangen har i det minste stabilisert situasjonen.

Analysere hva som har skjedd med samlet M3, må vi markere to viktige øyeblikk i denne tidshorisonten.

  1. Veksten på M3 fra perioder 2001 til 2007 på grunn av søken etter sikkerhet og likviditet. Med teknologikriser var det høy følelse av utrygghet i aksjemarkedene, derfor var det en bevegelse av kapital mot trygge og kortsiktige eiendeler.
  2. Når det gjelder perioden med negativ variasjon etter 2007, er det den økonomiske krisen. På grunn av den svært bratte rentekurven i disse tider (stor forskjell mellom lønnsomhet på kort og lang sikt), ble det søkt å søke posisjoner i langsiktige eiendeler, og glemme kortsiktige verdier for pengemarkeder og derav den skarpe dråpen.