EU-kommisjonen er det lovgivende og utøvende organet som har ansvar for å lede og administrere EU. Dens funksjoner inkluderer daglig ledelse, foreslå lovgivning og forsvare unionstraktater.
Dette europeiske ledelses- og ledelsesorganet består av en kommisjonær fra hvert medlemsland. I sin måte å handle på, fungerer kommisjonen som om det var et kabinett. Hvert av medlemmene vil bli utnevnt for en periode på fem år, og disse utnevnelsene vil være underlagt godkjenning fra Europaparlamentet.
Mål og drift
EU-kommisjonens store mål er å fremme og forsvare interessene til EU og dens borgere. Kommisjonen kan ikke motta instruksjoner fra noen medlemsland, og den kan heller ikke delegere sine funksjoner.
Kommisjonen består av totalt 28 medlemmer og ledes av en president, som vil bestemme hvem som har ansvaret for de forskjellige politikkene (handel, miljø, konkurranse, økonomi, sikkerhet …). Presidenten vil ha ansvaret for planlegging av målene og utarbeidelse av en årlig arbeidsplan.
Når det gjelder beslutningstaking, vil ansvar være kollektivt, det vil si at alle kommisjonærer vil ha det samme ansvaret. På den annen side vil det være flere visepresidenter, hvis funksjon vil være å representere presidenten og koordinere de forskjellige kommisjonærene.
Avgjørelser treffes vanligvis med konsensus, selv om avstemning også kan brukes. Ved avstemming vil det være nødvendig med et flertall for å godkjenne en avgjørelse. Hver kommisjonær vil ha en stemme.
EU-kommisjonens funksjoner
Dette er hovedfunksjonene til EU-kommisjonen:
- Foreslå lover på europeisk nivå i de aspektene som ikke er riktig regulert på nasjonalt nivå.
- Forvaltning av europeisk politikk og tildeling av EU-midler: Utarbeidelse av budsjetter, utgif.webptspolitikk og utgif.webptskontroll gjennom Revisjonsretten.
- Overvåke overholdelse av europeiske lover: Det er kommisjonens plikt å overvåke at fellesskapslovgivningen overholdes og respekteres i medlemslandene.
- Representerer Unionen på internasjonalt nivå: I denne forstand har kommisjonen ansvaret for å forhandle internasjonale traktater, aspekter som handelspolitikk og spørsmål knyttet til humanitær bistand.