Forskjellen mellom absolutt fordel og komparativ fordel ligger i mulighetskostnaden.
For å forstå forskjellen godt, må vi assimilere de to begrepene godt. Dermed forteller den absolutte fordelen utviklet av Adam Smith oss at et land har en absolutt fordel over et annet hvis det er i stand til å produsere det samme med færre ressurser. For sin del refererer David Ricardos komparative fordel til tilfeller der ett land kan produsere mer enn et annet med lavere mulighetskostnader.
Fra ovenstående kan vi utlede at teorien om komparativ fordel er en forbedring av teorien om absolutt fordel.
Mulighetskostnaden i komparativ fordel
Da Adam Smith utviklet begrepet absolutt fordel, sa han at ett land hadde en fordel over et annet hvis det produserte det samme med færre ressurser. Da David Ricardo forbedret det, antydet det at ikke bare produksjonen av et enkelt gods burde tas i betraktning, men også det som var igjen å produsere av andre varer.
Så hvis land A produserer 1 datamaskin på 10 timer og et annet land B produserer 1 datamaskin på 20 timer, har land A en absolutt fordel over B. Nå, hva om land A produserer 1 datamaskin på 10 timer? produksjon av andre produkter?
Når vi tar denne forskjellen i betraktning, vil ikke land spesialisere seg i det de er mest produktive i, men i det som gir den laveste mulighetskostnaden. Det vil si hvor de er relativt mer konkurransedyktige.
Eksempel på forskjellen mellom absolutt og komparativ fordel
La oss fortsette med det samme forrige eksemplet. Vi vil ta hensyn til to teknologi- og matvaresektorer for hvert land (A og B). Teknologisektoren produserer datamaskiner og matvaresektoren produserer bananer.
Tabellen viser enhetene for arbeidstimer dedikert (den eneste faktoren tatt i betraktning) for å produsere en datamaskin (teknologi) eller 1 kilo bananer (mat).
Produkt / land | TIL | B |
---|---|---|
Teknologi | 10 | 20 |
Fôring | 5 | 8 |
Tabellen over forteller oss at land A produserer 1 datamaskin på 10 timer og 1 kg bananer på 5 timer. Land B produserer for sin del 1 datamaskin på 20 timer og 1 kilo bananer på 8 timer. Land A har en absolutt fordel både innen teknologi og mat, da det er i stand til å produsere mer på 1 time. Og den komparative fordelen?
Det første vi skal gjøre er å ta hensyn til forholdene:
- Teknologi / effektforhold:
- Land A -> 10/5 = 2
- Land B -> 20/8 = 2,5
Forutsatt at handelsvilkårene opprettholdes, hvis land A vil produsere en datamaskin til, må det gi opp å produsere 2 kilo bananer. I tilfelle land B, hvis det ønsker å produsere en datamaskin til, må den gi opp å produsere 2,5 kilo bananer. Dette gjenspeiler at mulighetskostnadene for å produsere en datamaskin til er høyere for land B, da det må slutte å produsere flere kilo bananer.
Oppsummert i en tabell har vi følgende forhold:
Produkt / land | TIL | B |
---|---|---|
Teknologi | 2 | 2,5 |
Fôring | 0,5 | 0,4 |
Tabellen ovenfor viser følgende for hvert land:
- Land A gir opp å produsere 1 datamaskin for å produsere 2 kilo bananer. Og sett fra det andre synspunktet, kan du øke produksjonen av datamaskiner med 0,5 enheter hvis du slutter å produsere 1 kilo banan.
- Land B avgir å produsere 1 datamaskin for å produsere 2,5 kilo bananer. Og sett fra det andre synspunktet, kan du øke produksjonen av datamaskiner med 0,4 enheter hvis du slutter å produsere en kilo banan.
Derfor vil land A spesialisere seg i produksjon av datamaskiner og land B vil spesialisere seg i produksjon av bananer. Så lenge forholdet mellom de to varene når det gjelder handel forblir mellom 2 og 2,5 datamaskiner per kilo banan.
Fra eksemplet kan vi konkludere med at selv om ett land er mer effektivt enn å produsere en viss vare, betyr det ikke nødvendigvis at det skal spesialisere seg i den varen. Dette fordi det kan være enda mer effektivt å utvikle en annen aktivitet.
Basert på begrepet komparativ fordel, kan vi også utlede at to land kan handle selv om det ene av dem er mindre effektivt enn det andre i alle produksjonsprosesser.