11. november 1918 ble rifler og kanoner stille i de europeiske skyttergravene. Første verdenskrig var avsluttet, og måneder senere, i 1919, ble Versailles-traktaten undertegnet, noe som ville ha dype økonomiske konsekvenser.
Etter fire harde år med menneskelig katastrofe hadde verden gjennomgått en stor økonomisk endring. Internasjonal handel hadde hatt et veldig sterkt fall, fordi Tyskland og de allierte med utbruddet av konflikten avbrøt sine kommersielle forhold. Slik sett var det mer enn tydelig at første verdenskrig hadde fremmet økonomisk nasjonalisme.
En verdensøkonomi snudd på hodet av krig
Land med frie markedsøkonomiske systemer hadde sett hvordan regjeringer tok kontroll over økonomien, grep inn i prisene og bestemte hvordan ressursene skulle fordeles. Nasjonenes innsats ble omgjort til produksjon av våpen, noe som kraftig økte tung industri.
For å legge fornærmelse mot skade hadde inngrep i en konflikt på størrelse med den første verdenskrig ødelagt det finansielle systemet. Statene bestemte seg for å bruke sine gullreserver til å skaffe seg krigsmateriale, samtidig som de økte mengden penger i omløp for å kunne dekke interne utgif.webpter. Som en konsekvens opplevde europeiske land høy inflasjon.
Da verden ble omgjort til et økonomisk ødemark, var det presserende å forlate krigsøkonomien og gjøre overgangen til en økonomi med fred. Nettopp Versailles-traktaten prøvde å ta opp de økonomiske og arbeidsmessige effektene som den store krigen hadde forårsaket.
USA blir den store verdensmakten
Før konflikten brøt ut, kjempet Tyskland og Storbritannia for å være stormaktene på politisk og industrielt nivå. Imidlertid hadde krigen kostet Storbritannia sitt verdenshegemoni, som USA hadde antatt.
Amerikanerne hadde økt sin økonomiske makt, og lånene deres hadde bidratt til å finansiere krigen, så mange land hadde gjeld til USA. I 1914 hadde USA en gjeld til andre land til en verdi av rundt 3,7 milliarder dollar, men etter krigen hadde situasjonen endret seg fullstendig. Det vil si å være i 1919 de amerikanske kreditorene for til sammen 3.000 millioner dollar. Og det er at bare New York hadde den økonomiske kapasiteten til å yte langsiktige lån.
USAs økende økonomiske innflytelse var mer enn tydelig, og valutaen, dollaren, hadde blitt den eneste som kunne konverteres til gull. Derimot var pundet ikke lenger en valuta konvertibel til gull.
Tung straff for Tyskland
Men traktaten undertegnet i Versailles i 1919 var en reell fiasko på politisk og økonomisk nivå. Konturene av hva det nye verdensøkonomiske systemet skulle være hadde ikke blitt tegnet.
Tyskland, som mistet en god del av sine territorier og sa farvel til sitt koloniale imperium, ble dømt til å betale de økonomiske kostnadene ved krigen. De uoverkommelige krigsoppreisningene som de allierte påla Tyskland utgjorde 132 000 millioner gullmerker (som nå ville bety omtrent 642 000 millioner dollar). Et slikt beløp var rett og slett uvurderlig. Ikke bare ble Tyskland dømt til å betale astronomiske krigserstatninger, men det ble også fratatt handelsflåten.
Da Tyskland ikke kunne betale krigsoppreisning, gikk landet i betalingsstandsning. Som svar okkuperte franske tropper Ruhr industriregion. I et nedslående scenario med hyperinflasjon, sult og sosial konflikt ble de nødvendige ingrediensene gitt for spredning av en totalitær ideologi som nazisme.
Å innføre slike tøffe forhold på et økonomisk kraftverk for den tyske enheten var kontraproduktivt. Og det er at et Tyskland med god økonomisk helse ville ha gjort det lettere å gjenopprette den europeiske økonomien. Den berømte økonomen John Maynard Keynes, som var en del av den britiske legasjonen i Versailles, advarte faktisk om den alvorlige feilen som var involvert i å innføre Tyskland så alvorlige sanksjoner. Dessverre ble Keynes 'stillinger ikke hørt, og den misfornøyde britiske økonomen valgte å forlate sin stilling under legasjonen som forhandlet om vilkårene i Versailles-traktaten.
Selv om det er sant at Versailles-traktaten mislyktes politisk og økonomisk, førte den til forbedringer av arbeidstakernes rettigheter. I denne forstand ble viktige fremskritt gjort med hensyn til lengden på arbeidstiden (8 timer om dagen), ukentlige pauser, utbetaling av anstendig lønn, forbudet mot barnearbeid, samt mer like lønn for menn og kvinner.