Tolltransitt er et tollregime som tillater overføring av varer gjennom forskjellige avhengigheter innen tollområdet.
Tolltransitt, i denne forstand, fordi det er en prosedyre som ikke innvilges ved fortolling, bærer overføringen ikke toll. Imidlertid fortsetter lagring og transportkostnader.
Generelt er denne operasjonen bare gyldig for destinasjoner i samme land. Det avhenger imidlertid av bilaterale eller multilaterale avtaler som tillater transitt mellom forskjellige land.
Kjennetegn ved tolltransitt
Tolltransitt, som ethvert annet regime, krever strenge reguleringer fra myndigheters side for å kunne gjennomføres. Overføringen kan for eksempel bare utføres av autoriserte og behørig regulerte transportører. Dette fordi transportsystemet må ha sikkerhetstiltak, slik som det som kreves for lastsporing. Likeledes er varigheten av overføringen av varene og ruten definert i avtalen.
Selv om tollvesenet har disse definerte prosessene, er ikke standardisering garantert for operatører. Dette, når det gjelder nødvendig dokumentasjon og tjenesteleverandører.
Når en eksportør eller importør underlegger seg dette regimet, må det angis toll som vil gripe inn.
Disse er:
- Tollkontor: Kontor som autoriserer og initierer transittoperasjonen.
- Tollkontor: Dette er et mellomkontor, autorisert for trafikkontroll. Ved internasjonal transitt kan det være et tollkontor i vertslandet.
- Destinasjonens tollkontor: Til slutt er dette tollkontoret som fullfører transittprosessen og det som sender varene.
Tolltransportdokumentasjon må sendes til vedkommende myndighet på hvert kontor. Dette kan inkludere skjemaet som hvert land bruker for dette formålet, for eksempel konnossement og kommersiell faktura.
Fordeler og ulemper ved tolltransitt
Den største fordelen med dette regimet er muligheten for å overføre varer til tollområdet uten å generere skatt. Det vil si at det er forbundet med lavere kostnader. På samme måte tillater det hastigheten på prosedyrene, siden det ikke er nødvendig å gjøre fraktforsendelsesprosessen flere ganger.
Noen ulemper som kan nevnes er at det krever at det eksisterer et godt kommunikasjonssystem mellom kontorer. Derfor kan mangelen på et slikt system ha motsatt effekt og forårsake forsinkelser, samt ekstra lagringskostnader. Det kan også være ubeleilig for transittpraksiser å variere mellom kontorer. Dette spesielt når det gjelder internasjonal transitt.
