Kulturell fattigdom er en type fattigdom som refererer til manglende evne til et individ å få tilgang til forbruk av tjenester og aktiviteter av kulturell karakter.
Kulturell fattigdom er derfor manglende evne fra enkeltpersoner som i samfunnet ikke er i stand til å få tilgang til forbruk av aktiviteter og tjenester av kulturell art.
Ta alltid som en referanse en befolkning der disse individene vises som demografisk og sosialt like individer. Kulturell fattigdom er en type fattigdom som viser mindre utvikling i de landene som presenterer den. Fremme av kultur og utdanning fører også med seg en større intellektuell utvikling.
Denne typen fattigdom er vanligvis relatert til de territoriene som presenterer andre typer fattigdom, og forhindrer for eksempel tilgang til utdanning.
Kulturell fattigdom har fått stor relevans de siste årene, der initiativer som "den oransje økonomien" har dukket opp for å motvirke denne situasjonen i visse nye økonomier.
Årsaker til kulturell fattigdom
Blant årsakene som ender opp med situasjoner med kulturell fattigdom, bør følgende fremheves:
- Mangel på tilgang til utdanning.
- Lite promotering av kultur.
- Regjeringens uinteresse.
- Lavt inntektsnivå.
- Tilstedeværelse av en annen type fattigdom.
- Uinteresse i befolkningen.
Disse er blant andre noen av årsakene som kan føre til at et bestemt sted presenterer denne typen fattigdom.
Konsekvenser av kulturell fattigdom
Blant konsekvensene av kulturell fattigdom, bør følgende forhold trekkes frem:
- Lite sosial utvikling.
- Mangel på kritisk ånd.
- Lite innovasjon og kreativitet.
- Mangel på motivasjon og oppmuntring.
- Dårlig utvikling av ferdigheter og evner.
- Manglende evne til å utvikle kvalifiserte jobber.
- Uklarhet på arbeidsmarkedet.
- Økonomi med lav merverdi.
Dermed er disse blant andre noen av konsekvensene som en slik mangel på kultur kan føre til.
Hvordan bekjemper man kulturell fattigdom?
De siste årene har økonomer fra Inter-American Development Bank (IDB) utviklet nye teorier som prøver å fremme nye tankestrømmer som taler for fremme og spredning av kultur i utviklingsland. I denne forstand, myntende konsepter som "oransje økonomi", som søker spredning av kultur, samt fordelene forbundet med slik promotering. Gjennom disse konseptene søkes utvikling av politikk som søker å styrke kulturøkonomien.
I tillegg er kultur en stor vekstmotor blant de økonomiske fordelene som fremheves av forfatterne. I følge forfatterne gir promotering av kultur opphav til en kreativ industri som ender opp med å forbedre andre sektorer som er påvirket av denne kreativiteten og innovasjonen.
Til slutt er det verdt å nevne at den lave markedsføringen av kultur i visse utviklingsøkonomier gjør at anvendelsen av politikk som prøver å stimulere denne situasjonen blir en nødvendighet.