Feudalismens sosiale pyramide er den grafiske representasjonen som viser hvordan samfunnet ble strukturert i løpet av mellom 9. og 15. århundre , avhengig av beslutningskraften til de forskjellige sosiale klassene.
Feodalismens sosiale pyramide viser derfor de forskjellige klassene som utgjør et samfunn i denne historien, så vel som deres klassifisering basert på beslutningskraften til hvert sosialt lag.
Denne typen struktur forekommer i perioden mellom 9. og 15. århundre, selv om den har mange likheter med den sosiale pyramiden i middelalderen. I denne historiens fase var eksistensen av eiendomsselskaper veldig vanlig. Og derfor hadde pyramiden et hierarki basert på de forskjellige eiendommene.
Det skal bemerkes at eiendomsselskaper tydelig avgrenser forskjellen i makter og rettigheter mellom de forskjellige lagene i samfunnet.
Hva er feodalisme?
Feudalisme er betegnelsen på det politiske, økonomiske og sosiale systemet som utviklet seg i europeiske land i middelalderen. Dette systemet utviklet seg på det europeiske kontinentet mellom 9. og 15. århundre, selv om det ikke hadde en enhetlig karakter i løpet av denne tiden.
Det viktigste definerende kjennetegnet ved føydalisme er at den delte befolkningen i to store sosiale grupper: føydale herrer og vasallene deres. Disse kategoriene, som ble anskaffet nesten utelukkende ved fødselen, bestemte alle livets områder.
Eksempel på en sosial pyramide i føydalisme
Her er et bilde som viser en sosial pyramide i et føydalt samfunn:
Som man kan se, viser den øvre delen av pyramiden hvordan makten var konsentrert i monarkiet, det høye geistligheten og den høye adelen. På sin side konsentrerer den nedre delen alle borgere som, i motsetning til de som finnes i høyere lag, har en "lavere" sosial status. Dermed skilles det mellom frie borgere og livegne.
Videre var det bare de høyeste nivåene av pyramiden som hadde makten og privilegiene. Resten opprettholdt vassalasjonsforhold med føydalherrene.
Eiendommer i føydalisme
Når det gjelder godsene til det føydale samfunnet, må vi vite at det hovedsakelig var 5 eiendommer:
- Kongerike: Delt makt med den høye adelen. Det vil si den føydale herren.
- Høye geistlige og høy adel: Sammen med kongene hadde de makten, og kontrollerte befolkningen gjennom religion. Den besto av biskoper og høye tjenestemenn i Kirken, så vel som generaler og høye tjenestemenn i hæren, i tillegg til de føydale herrene som kontrollerte de forskjellige territoriene.
- Lavt presteskap og lav adel: De var ridderne som fulgte kongen og føydalherrene, så vel som folk som stattholderne hadde tillit til, og som hadde privilegier på grunn av deres status. Også de mer beskjedne stillingene i Kirken, som sogneprester osv.
- Borgerskap og hær: De er integrert i den forrige sosiale klassen. Dette var en sosial klasse som ikke hadde de samme privilegiene som de forrige, men hadde flere privilegier. Også ridderne som hadde ansvaret for å gå til kamp var i samme status. Derfor anerkjente kongen, eller den føydale herren, dem med en mer privilegert status. Noen ganger, ved bedrifter i kamp, fikk de privilegiet å gå opp i sosialklassen.
- Tredje eiendom: De var det laveste sosiale laget, sammen med liveggene. De hadde ikke så mange privilegier. De måtte betale en del av inntektene sine til den føydale herren.
- Slaver eller tjenere: De var slaver. De hadde ingen rettigheter. De hadde heller ikke fortjeneste. De opprettholdt et forhold om vasalage med den føydale herren.
Kjennetegn ved en sosial pyramide i føydalismen
Blant kjennetegnene til en sosial pyramide i føydalismen, kan vi trekke frem følgende:
- Den presenterer den sosiale strukturen til en befolkning mellom 9. og 15. århundre.
- De var eiendomsselskaper.
- Eiendommene er organisert i synkende rekkefølge. Noe som betyr at de med mest kraft er på toppen og de med minst nederst.
- Systemene ble stengt. Det vil si at du ble født i boet du døde.
- Retten til å tilhøre et bestemt gods kunne bare skaffes gjennom fødselen. Eller noen ganger som anerkjennelse av en eller annen grunn.
- Forholdene mellom byen og føydalherren var relasjoner med vassalage.
- De skyldtes alle kongen og føydalherren.
- Begge delte makten, til høsten til det gamle regimet.