Karl Polanyi var en østerriksk samfunnsforsker, kjent for forholdet han laget mellom økonomisk historie og antropologisk-sosiologisk teori, for å forklare endringer i økonomiske systemer.
Karl Polanyi (1886-1964) ble født i Wien, Østerrike. Hans yngre år ble tilbrakt i Ungarn, studerte filosofi og jus. Han ledet studentbevegelser med progressive ideer og fortsatte å tjene som generalsekretær for et radikalt politisk parti.
Etter å ha opplevd situasjonen under første verdenskrig og fremveksten av fascismen i forskjellige land på det kontinentale Europa, bestemte han seg for å emigrere til England i 1933. Der var han med og grunnla en liten gruppe "Christian Left" og fordypet seg i engelsk økonomisk og sosial. historie.
I 1947 ble han utnevnt til gjesteprofessor ved Columbia University. Men han måtte bosette seg med familien sin i Canada, ettersom kona ikke fikk komme inn i USA på grunn av hennes tidligere sosialistiske militantitet. Der ble han til sin død.
Polanys motstand mot tradisjonell økonomisk tanke og monetarisme er en del av arven til historien om økonomi og sosiologi. Han regnes som skaper av substantivisme, en type kulturell tilnærming til økonomi, som understreket måten økonomier er integrert i samfunn og kultur.
Selv om hans synspunkt er i strid med ordinær ortodoks økonomi, skiller hans innflytelse seg ut i antropologi, økonomisk historie, økonomisk sosiologi og statsvitenskap. Det er også høyt ansett i de mest sosiale posisjonene i økonomien som keynesianisme og moderne pengeteori.
Økonomiske og antropologiske henvendelser
Polanyi nærmet seg tanken til Marx og østerrikske økonomer, da han spurte mye om sosialismens levedyktighet. Han avviste deterministiske teorier som prøvde å forklare opp- og nedturer ved sosial atferd.
Han mente at mennesket ikke kan representeres som en automat som beregner gleder (homoøkonomi), men må oppfattes som et sosialt vesen med flere interesser og insentiver.
Det påpekte behovet for å tenke og bygge et annet alternativ til liberal kapitalisme og sentralisert sosialisme. For dette gikk han tilbake til studiet av menneskelige relasjoner i samfunn der penger og markedet ikke dominerte.
Polanyi mente at økonomisk teori skulle studere de økonomiske systemene (produksjon, distribusjon og forbruk) i menneskelige samfunn og ikke bare fokusere på markedet eller prissystemet.
Av denne grunn studerte han økonomien til gamle sivilisasjoner. Han reflekterte analysene sine i flere artikler og i boka "Trade and the market in ancient empires" (1957), skrevet sammen med andre forskere. Der beviste det at økonomien hadde vært "innebygd" eller "innebygd" i sosiale, kulturelle og politiske regler i lang tid.
Den store transformasjonen
Han skrev boken "The great transformation" (1944) under et opphold på Bennington College i årene 1940-1943. Der forklarte han årsakene og konsekvensene av den industrielle revolusjonen og kapitalismens fremvekst i England.
Det dominerende merkantilsystemet i den liberale kapitalismen hadde vært den første produksjonsfordelingsmåten som hadde "koblet ut" og hadde posisjonert seg som den øverste regulatoren for det sosiale livet, og gjort arbeid og land til enda en vare.
Det var mange sosiale opprør som krevde økt lønn, bedre forhold på arbeidsplassen, forbud mot barnearbeid, blant andre krav. Polanyi advarer om at noen så en samlet uliberal konspirasjon der, men for ham var det ganske enkelt den sosiale reaksjonen som ønsket å motvirke den økende utvidelsen av merkantilsystemet.
Tanken og konstruksjonen av et alternativ
Karl Polanyi gjenopptok den aristoteliske skillet mellom økonomi (bruksverdi råder, for å tilfredsstille menneskelige behov) og krematikk (utvekslingsverdi råder, for å samle penger). I følge dette skillet ville liberal kapitalisme være krematisk siden den hadde gjort profitt til det allestedsnærværende motivet for økonomisk aktivitet.
Han bemerket den konstante tilstedeværelsen av gjensidighet og omfordeling som mekanismer for tildeling av ressurser basert på tillit. Av denne grunn utviklet han en modell for assosiasjoner mellom produsenter og forbrukere som i fellesskap og demokratisk bestemte fordelingen av felles ressurser. Selv om Polanyi ikke gjennomførte dette alternativet, kan han betraktes som en teoretiker for kooperativisme og solidaritetsøkonomi.
