Statistisk studie - Hva er det, definisjon og konsept

Innholdsfortegnelse:

Statistisk studie - Hva er det, definisjon og konsept
Statistisk studie - Hva er det, definisjon og konsept
Anonim

En statistisk studie er en der statistikk brukes som analysemetode. Denne studien består av å samle inn, bestille og analysere en serie data.

I statistisk studie handler det derfor om å benytte seg av denne vitenskapen (statistikk) for å komme nærmere virkeligheten og forstå den litt bedre. På den annen side kan vi studere det på flere måter, ved hjelp av beskrivende statistikk, regresjonsanalyse eller hypotesetesting, blant andre. Det er også mer komplekse metoder som delvis minste kvadratanalyse eller PLS.

Hvordan gjøre en statistisk studie?

For å gjennomføre en statistisk studie må vi stille oss en rekke spørsmål. I denne forstand er det viktig å vite hvem som skal adresseres, hva vi leter etter og hva som vil være prosedyren å følge.

Men la oss se nærmere på hver av dem:

  • Målgruppen: Her har vi to klare begreper. Den første er populasjonen som blir undersøkt, som vil være det totale antallet individer som skal analyseres. På den annen side vil det være det utvalgte utvalget, som vil være en gruppe av dem, som vi velger ved hjelp av en prøvetakingsmetode.
  • Dataene vi ønsker å analysere: Måten å skaffe dem er viktig her. Dermed finner vi sekundære kilder, som allerede eksisterer, eller primære kilder som vi oppretter. I tillegg vil vi ha en serie variabler å analysere, basert på disse dataene.
  • Den valgte metoden: Til slutt må vi velge måten å studere disse dataene på. Dermed vil vi stå overfor kvalitative metoder når prøvene er små og vi ikke søker å gjøre statistisk slutning, men heller å utforske et tema. Et annet alternativ er de kvantitative, med større prøver og hvor vi kan utlede resultatene i populasjonen.

Rapporten i den statistiske studien

Om den statistiske prosessen har vi allerede skrevet i detalj, men vi vil fokusere på det siste trinnet: å skrive rapporten. Dette kan ha en lignende struktur som den som er vist nedenfor. I sin tur skal det bemerkes at dette er veldig likt det som et avslutningsprosjekt eller en vitenskapelig artikkel.

  • Introduksjon: I den må vi ta med en bakgrunn av problemet, årsakene til at vi undersøkte det og strukturen til rapporten.
  • Teoretisk rammeverk: I det er det vi gjør å samle relevant eksisterende litteratur. Bibliografisk og bibliometrisk analyse har hatt et veldig raskt fremskritt de siste tiårene, takket være bruken av spesifikk programvare.
  • Metodikken: Den valgte metodikken vil tillate oss å vite hvilken vei vi skal følge. Det er nødvendig å spesifisere forskningsspørsmål og hypoteser, populasjon, utvalg, type variabler og tilnærmingsmetoder. Det er også nødvendig å detaljere om vi vil bruke tverrsnitts- eller langsgående analyse og i dette tilfellet tidsperioden.
  • Dataen: Deretter må du studere dataene. Vi vil bruke den valgte metodikken i de forskjellige variablene. I denne fasen vil vi ty til grafer, beredskapstabeller, beskrivende statistikk, tidsserieanalyse eller hypotesetesting.
  • Konklusjoner og bibliografi: Til slutt vil vi diskutere disse dataene og sammenligne dem med de som er studert i bibliografien. I tillegg må vi etablere hovedkonklusjonene og begrensningene i arbeidet. Denne rapporten vil bli presentert skriftlig til de tilsvarende mottakerne.

Eksempel på statistisk studie

La oss forestille oss at vi vil analysere effekten av en krise på økonomien i et land.

Å vite hva vi leter etter, er neste trinn å velge variablene som skal analyseres og den riktige metoden. Vi må imidlertid først vite hvordan andre forfattere har utført denne typen analyser. Deretter vil vi gjennomføre selve studien.

Vi ser at en statistisk studie krever kunnskap om forgjengerne til andre kriser. I tillegg er det interessant å vite hvordan andre forfattere studerte dem. Metodikken er også viktig og anvender den på analysen med grafer og tabeller over forskjellige indikatorer for økonomisk aktivitet, arbeidsledighet eller inflasjon. Til slutt er det nødvendig å heve hovedkonklusjonene om disse effektene.