Ifølge en studie av BBVA, hvis Spania hadde valgt arbeidskraftfleksibilitet i begynnelsen av krisen, i 2008, ødeleggelsen av nesten 2.000.000 jobber på lang sikt og arbeidsledigheten ville være 8 poeng lavere i dag.
Fra begynnelsen av 1980 - tallet til utbruddet av resesjon, den arbeidsledighet Det var nær 18%, men etter boligboblen oversteg tallet 20%, noe som har plassert Spania i spissen for de utviklede landene med den høyeste arbeidsledigheten, som Hellas.
Under disse omstendighetene og for å lindre de vanskelige økonomiske resultatene, godkjente PP i 2012 a arbeidsreform å gjøre det stive spanske arbeidsmarkedet mer fleksibelt, som har blitt mye kritisert av et stort antall analytikere for sin antatte fleksibilitet. Uansett har BBVA Research utarbeidet en rapport der den studerer effektene reguleringsinitiativet har hatt på det spanske arbeidsmarkedet.
De første dataene som studien fremhever er at fallet i 2008 siden 2008 kreve (forbruk og investeringer) forårsaket nedgangen i BNP (bruttonasjonalprodukt) frem til 2013. Denne økonomiske kollapsen ble imidlertid ikke reflektert i nedgangen i lønn heller ikke i arbeidstid siden tvert imot den gjennomsnittlige godtgjørelsen per sysselsatt økte mellom 2008 og 2011 med mer enn 8%.
Resultatet av alt dette er at etterspørselen etter sysselsetting gikk ned; det vil si "den knappe kompetanse i det produktive markedet ble lagt til både skatteøkningene og økningen i arbeidskostnadene, og forhindret dermed justering av priser av økonomien som helhet. Faktisk falt arbeidsmarkedet med rundt 20% og arbeidsledigheten vokste med 18 prosentpoeng til den oversteg 25% terskelen ved begynnelsen av 2013, legger ekspertene til.
Ødeleggelsen av nesten to millioner jobber kunne vært forhindret
Forskriften trer i kraft i midten av 2012 med den hensikt å innføre visse fleksibilitetsdynamikk i arbeidsmarkedet, som reduksjon av oppsigelseskostnader eller visse avtaler mellom selskaper. Som BBVA-rapporten avslører, som både når det gjelder lovens godkjennelse, "både antall arbeidstimer per sysselsatt og arbeidskostnad modererte veksten eller reduserte, noe som letter tilpasningen av arbeidsmarkedet."
Analytikere bekrefter også at “denne større fleksibiliteten reduserte hastigheten på jobbødeleggelse, til tross for påvirkningen fra lavkonjunkturen og den høye risikopremie, på samme måte som det akselererte etableringen av arbeidsplasser siden slutten av 2013, da BNP begynte å stige ”. Videre legger studien til at "hvis arbeidsreformen ikke hadde blitt godkjent, ville de ha tapt 910 000 jobber ytterligere til slutten av 2015 og arbeidsledigheten ville ha vært 5,1 prosentpoeng høyere enn den som i dag er observert ”, det vil si over 25%.
BBVA Research advarer imidlertid at “hvis Spania hadde valgt arbeidskraftfleksibilitet siden begynnelsen av krisen, i 2008, ødeleggelsen av nesten 2.000.000 jobber på lang sikt og arbeidsledigheten ville være 8 poeng lavere i dag ». Slik sett er ledigheten for tiden nær 12,9% sammenlignet med 20,9% registrert ved utgangen av 2015.
Til slutt konkluderer BBVA-rapporten at «ytterligere tiltak er fortsatt nødvendige i møte med strukturelle svakheter som vedvarer i arbeidsmarkedet, for eksempel høy midlertidig ansettelse, langtidsledighet, uoverensstemmelsen mellom by på og etterspørsel eller en veldig høy strukturell arbeidsledighet, nær 15% ”.