NAFTA viker for USMCA, en ny handelsavtale som gjenoppretter frihandel til Amerikas tre økonomiske makter. Til tross for den lange og kronglete veien for forhandlinger mellom de tre landene, nådde de et forståelsespunkt, der de fornyer en produktiv avtale, som også er nødvendig for global handel og verdensøkonomisk ekspansjon.
Etter lang ventetid og anspente forhandlinger mellom USA og nabolandene Mexico og Canada, tar den kronglete veien til frihandel mellom de tre nasjonene en slutt. Det så ut til at den trilaterale avtalen som ville tillate de tre landene å bytte varer med hverandre, fritt og uten grensebegrensninger, aldri ville bli nådd.
Handelsspenninger og kravene fra president Donald Trump gjorde situasjonen vanskelig. Imidlertid, etter måneder med dragkamp mellom de tre regjeringene, ga NAFTA etter for en ny handelsavtale, kalt USMCA.
En milepæl for regjeringene i Canada og Mexico. Siden for president Trump måtte traktaten forsvinne umiddelbart. For Trump brøt NAFTA urettferdig frihandel og ga Canada og Mexico prioriteringer til skade for USA. Blant dem nevnte eiendomsmagnaten en rekke fordeler som hadde alvorlige negative konsekvenser for landets handelsbalanse. Øker på denne måten handelsunderskuddet.
Til tross for dette ser det ut til at historien har kommet til en slutt. I mangel av godkjenning fra kongressmedlemmene og senatorene for de respektive regjeringene, ble USMCA opprettet for å returnere frihandelen de likte til landene.
IMF understreker viktigheten av global handel
I følge noen eksperter ser det ut til at forståelsen mellom landene kommer på et godt tidspunkt. Handelsspenninger med Kina truet verdenshandelen. En global handel som, som indikert av Det internasjonale pengefondet (IMF), fungerte som drivkraft for veksten i den globale økonomien.
I tillegg advarte presidenten for organisasjonen, Christine Lagarde, de siste ukene landene om en korreksjon i perspektivene som samme organisasjon forutsa. Utsikter som plasserte den globale økonomiske veksten på 3,9%. Alt dette på grunn av den alvorlige risikoen global handel møtte uten avtaler for å fremme den.
Den tidligere franske økonomiministeren og nåværende presidenten for den multilaterale organisasjonen er veldig tydelig på det. Landenes økonomiske ekspansjon ville komme som en konsekvens av en sterk økning i globale transaksjoner. I en sammenheng med et komplekst og kjedelig politisk scenario kan disse spenningene føre til en sammentrekning i denne veksten.
Godt bevis på dette er Kina, et land som ikke har sluttet å vokse siden det sterke engasjementet for verdenshandel, og som til tross for fortsatt kritikk og angrep fra president Trump, fører til global vekst.
Kort sagt, en veldig vellykket innsats fra de tre landene. I en globalisert sammenheng er det å sette barrierer for verdenshandelen lik å sette barrierer for global økonomisk vekst.
På denne måten vinner frihandel spillet igjen gjennom denne nye avtalen.
Latin-Amerika og frihandelsavtalen: saken i Mexico
Den nordamerikanske frihandelsavtalen (NAFTA), som hang i en tråd i flere måneder etter gjentatte trusler fra president Donald Trump, er tilbake i virksomhet og sterkere enn noensinne. En feiringsdag for meksikanere og kanadiere, som igjen nyter frihandel.
Latin-Amerika, bak Kina, er USAs nest viktigste handelspartner. I både import og eksport representerer Latin-Amerika den nest viktigste vekten i handel med landet. Selv om internasjonal handel går ned i vekt i forhold til BNP for USA, er dens vekt fortsatt nesten 30%.
For Latin-Amerika er 35% av eksporten bestemt til USA. Så et brudd i handelen med USA ville ha generert et tap som er vanskelig å anta.
Likeledes forutslo Økonomisk kommisjon for Latin-Amerika og Karibia stor vekst for land i Latin-Amerika. Fremhever en økning i eksporten, noe som vil bli mer komplisert hvis traktaten forsvinner.
Utvilsomt ville et sammenbrudd av NAFTA ha betydd et stort tilbakeslag for de latinamerikanske økonomiene.
Saken om Mexico
I tilfelle Mexico tilhører 13,5% av handelen dem. Dette plasserer det blant hovedleverandørene, og det får oss til å kjenne den store vekten av importen fra Latin-Amerika og Karibien i USA.
Aztec-landet har bilateral handel med USA til en verdi av 280 000 millioner USD, tall som representerer 80% av landets eksport. Et tall som selv om det åpner for flere markeder i utlandet, ville ha representert et tap av nesten integriteten til eksporten.
For Mexico representerer eksport til USA nesten 36% av BNP, noe som gjør det til en veldig viktig inntekt. Hvis Donald Trump hadde valgt å avskaffe NAFTA permanent, ville det ha vært veldig dårlige nyheter for meksikanere.
Canada, en historisk partner
Saken til Canada er forskjellig fra den for Mexico av forskjellige grunner. Viktigst er at den kanadiske økonomien er mer stabil. Uansett representerer traktaten en stor inntekt for landet, samt en trofast kjøper og leverandør.
For Canada representerer import til USA et inntektstall på 268 000 millioner dollar, som er den tredje viktigste handelspartneren til USA.
Et tall som ville ha betydd en stor økning i kostnadene for denne eksporten for landet, samt en sterk reduksjon i dem. Siden signeringen av avtalen har ikke transaksjoner mellom de to landene sluttet å vokse, og blir den største kommersielle partneren for det fransk-britiske landet.
USA, Canadas største handelspartner
For Canada er USA uten tvil landets største handelspartner. 76% av landets eksport er avhengig av det. Gitt dette kan vi se den store mengden virksomhet som NAFTA representerer for Canada.
En virksomhet som, hadde den blitt brutt, ville representert store økonomiske tap. Uten å glemme at 60% av importen fra det hvite nord kommer fra USA, noe som ville betydd en stor økning i kostnadene. Når det gjelder BNP, er mer enn 25% av BNP knyttet til eksport, så hvis bruddet hadde skjedd, ville det også hatt sterk økonomisk innvirkning.
Selv om forhandlingene ble forsinket i forhandlingene med Canada, er Justin Trudeau, den kanadiske statsministeren, enda en milepæl i hans unge politiske karriere. En avtale som vil liberalisere sterk handel. Svært nødvendig for disse tre landene, men også veldig gunstig for hele verdensøkonomien.
Avslutningsvis er denne traktaten gode nyheter for alle. Både for Mexico og Canada, så vel som for USA. Hadde den ikke blitt gjennomført, ville de tre økonomiene ha fått uopprettelige negative konsekvenser.