Den ikke-akselererende ledighetsgraden for inflasjon er nivået på ledighet som er forenlig med målet om stabil inflasjon.
Den ikke-akselererende ledighetsgraden for inflasjon er også kjent som NAIRU-satsen for dets akronym på engelsk (Non-Accelerating Inflation Rate of Un ledness).
Når ledigheten faller under NAIRU, er det et overdreven press på økonomien fra samlet etterspørsel. Derfor har prisene en tendens til å øke. Tvert imot, når arbeidsledigheten er høyere enn NAIRU, har prisene en tendens til å falle.
NAIRU-raten har et direkte forhold til den såkalte Phillips-kurven, noe som indikerer at det er et omvendt forhold mellom arbeidsledighet og inflasjon (målt som den nominelle lønnsveksten). På denne måten ville det ikke være mulig å redusere arbeidsledigheten uten å generere høyere inflasjon. Regjeringer vil nødvendigvis måtte velge mellom disse to alternativene.
Imidlertid overskygget virkeligheten teori om Phillips-kurven. På 70-tallet var det mulig å sette pris på den samtidige økningen i arbeidsledighet og inflasjon (stagflasjon).
Tolkning av NAIRU-satsen
Det skal bemerkes at NAIRU-raten kan forstås som nivået på arbeidsledighet der inflasjonen er stabil. Dermed er det beste alternativet for regjeringen å oppnå denne ledigheten.
Det som reflekteres bak forholdet mellom begge begrepene (inflasjon og arbeidsledighet) er at på lang sikt slutter Phillips-kurven å ha en effekt. Det vil si at monetære impulser mister sin effektivitet, og økonomien vil nødvendigvis være på NAIRU-ledigheten. Så å prøve å øke sysselsettingen gjennom høyere inflasjon vil ikke oppnå full sysselsetting.
La oss se det ovennevnte i en graf: Phillips Curve har en negativ helling siden jo lavere inflasjon, jo høyere arbeidsledighet. NAIRU-raten er representert som en vertikal linje som ligger i langtidsledigheten (med konkurransebegrensninger) og som er kompatibel med stabil inflasjon.
Når markedet er konkurransedyktig, vil lønningene tilpasse seg slik at det alltid er full sysselsetting. For eksempel, hvis reallønningene stiger over kurven, vil det være arbeidere som er villige til å jobbe for en lavere lønn.
Deretter vil arbeidsledige konkurrere om jobber, og føre til at lønningene faller i likevekt. Imidlertid er det sosiale og institusjonelle faktorer (for eksempel minstelønn) som ikke tillater denne justeringen.
NAIRU-rate og konkurranse i arbeidsmarkedet
NAIRU-satsen er positiv når et lands arbeidsmarked ikke er helt konkurransedyktig. I denne situasjonen bestemmes ikke reallønningene av den frie balansen mellom tilbud og etterspørsel, men av forhandlinger mellom selskaper og arbeidstakere.
Med andre ord, når selskaper har markedsmakt til å sette prisene på varer, eller når fagforeninger er i stand til å presse for lønnsøkninger utover likevekt, vil det være ufrivillig arbeidsledighet.
Forskjellen mellom NAIRU-rate og den naturlige arbeidsledighetsgraden
Hovedforskjellen mellom den naturlige andelen av arbeidsledighet og NAIRU er at førstnevnte forekommer i sammenheng med en konkurransedyktig økonomi på lang sikt.
NAIRU-raten gjenspeiler derimot konkurransebegrensninger i realøkonomien og institusjonelle faktorer som påvirker ledigheten.
