Leieavtalen er et dokument der en av partene ringte utleier tildeler bruken av eiendommen sin til et annet emne som er kjent som leietaker. Dette mot en periodisk betaling i løpet av avtalen.
Det vil si at gjennom denne typen avtaler tillater ett subjekt et annet å bruke en eiendel (løsøre eller fast) som tilhører ham. Dermed vil du i kompensasjon motta et abonnement fra tid til annen, for eksempel hver måned.
Leieavtaler er vanlige, for eksempel i eiendomssektoren. Dermed okkuperer leieren huset og godtar å betale en periodisk leie, blant annet forhold som han godtar, samt visse bruksområder han ikke kan gjøre av eiendommen.
En annen omstendighet der en leieavtale ofte brukes, er for kapitalformue som en bedrift kan trenge. I noen tilfeller kan firmaet leie (leie) maskiner i stedet for å anskaffe det. Ved slutten av leieperioden kan leietaker ha muligheten til å kjøpe eiendelen ved å betale en spesifisert pris (leasing).
Kjennetegn ved leiekontrakten
Blant kjennetegnene ved leiekontrakten skiller seg følgende ut:
- Det er en type belastende kontrakt. Vel, begge parter mottar en fordel (ikke nødvendigvis økonomisk). For eksempel når det gjelder fast eiendom, har leietaker fordeler av å kunne okkupere huset, mens utleier får periodisk leie.
- Det kan inneholde elementer som gir sikkerhet, spesielt til utleier. For eksempel, når det gjelder fast eiendom, blir leietakeren vanligvis bedt om et depositum. Dette er et beløp som leieren gir til utleier. Dermed kan eieren på slutten av leieperioden beholde sikkerhetsdepositumet hvis leieren har forårsaket skade på boligen eller etablissementet (for eksempel forretningslokaler eller kontor).
- Kontrakten kan tenke på kansellering tidlig under visse omstendigheter, samt en økning i husleie avhengig av økonomiske indikatorer som inflasjon.
- Kan bli fornyet.
- Godtgjørelsen mottatt av utleieren er ikke nødvendigvis en sum penger, men kan være en annen type fordeler, for eksempel å beholde en del av jordbruksproduksjonen som dyrkes på land.
- Denne kontrakten er nøkkelen til å registrere avtalen som partene når, og må registreres for relevante myndigheter. I tilfelle manglende overholdelse kan den skadelidte derfor gå til enhetene som utøver rettferdighet.