Investeringsanalyse - Hva det er, definisjon og konsept

Investeringsanalyse er en uttømmende studie som består i å tilnærme forventet resultat av en mulig investering, for å avgjøre om det er praktisk å gjennomføre nevnte prosjekt, med tanke på kriterier som levedyktighet eller forventet lønnsomhet.

En investering er forstått som et prosjekt som krever et økonomisk utlegg, og som, hvis det startes, vil tillate å oppnå en viss fordel i nær fremtid.

Regnskapsmessig fortjeneste, inntekter og utgif.webpter fortrenges av kontantstrømmer, innkreving og innbetalinger.

Investeringsanalyse er generelt relatert til næringslivet.

Mål for investeringsanalyse

En god investeringsanalyse bør tilnærmes fra to studievinkler, den ene kvalitativ og den andre kvantitativ.

Den kvalitative delen må ta hensyn til den strategiske evalueringen for å sikre at investeringen er i samsvar med selskapets strategi på kort, middels eller til og med lang sikt. Tvert imot vil den kvantitative delen, under prismen til visse matematiske beregninger, prøve å bestemme lønnsomhet, risiko og likviditet som er nødvendig for å gjennomføre prosjektet.

• Kvalitativ analyse: Når det gjelder det kvalitative aspektet, tas dets egenskaper, fordeler og ulemper og forholdet til andre levende eller begynnende prosjekter innen samme organisasjon til følge, blant mange andre aspekter, før prosjektet startes.
• Kvantitativ analyse: På det kvantitative aspektet er målet å avgjøre om investeringen vil generere mer penger enn den absorberer. For dette blir tre sentrale kriterier evaluert: forventet lønnsomhet i prosjektet, risikoen som skal påtas gjennom implementering og nødvendig likviditet. Simuleringen av resultatene utføres under forskjellige synsvinkler eller forskjellige scenarier, generelt optimistiske, nøytrale og pessimistiske.

Kvantitative analysemetoder

Investeringsanalyse tar hensyn til kontantstrømmer eller kontantstrøm, ikke regnskapsmessig fortjeneste. Regnskapsoverskuddet gjenspeiler ikke nødvendigvis den virkelige økonomiske situasjonen til selskapet, så planlegging bør ikke gjøres ut fra det.

I tillegg må du vurdere verdien av penger i tid eller inflasjon, siden det vil tynge lønnsomheten til prosjektet når det er høyt. Derfor, jo høyere inflasjon eller risiko, jo høyere lønnsomhet vil vi kreve fra prosjektet.

De er klassifisert i to grupper: statiske metoder og dynamiske metoder.

• Statiske metoder: De tar ikke hensyn til inflasjonen. Disse inkluderer tilbakebetalingsmetoden eller tilbakebetalingsperioden, netto kontantstrøm og regnskapsmessig avkastning.
• Dynamiske metoder: De tar inflasjon i betraktning, og for dette bruker de en diskonteringsrente. Blant dem er NPV, intern avkastning, tilbakebetalt tilbakebetaling (inkludert inflasjon) og kriteriet for total netto kontantstrøm per investert monetær enhet.

Typer investeringer

Investeringer kan klassifiseres etter forskjellige kriterier. I dette tilfellet blir funksjonen som prosjektet skal utføre i selskapet adressert.

Dermed er noen eksempler på forretningsinvesteringer og som slike analyser utføres som regel følgende, selv om området er mye bredere:

• Strategiske investeringer: Tilpasset selskapets strategi på mellomlang eller lang sikt. De kan være fusjoner og oppkjøp eller salg av egne virksomheter eller strategisk infrastruktur for organisasjonen.
• Vekstinvesteringer: Orientert for å øke salgsnivået. Enten gjennom økning i produksjon av varer, eller gjennom åpning av nye salgskanaler, nasjonale eller utenlandske.
• Erstatningsinvesteringer: Ved å anskaffe nye produksjonsmaskiner. Som inneholder nye teknologier som tar sikte på å øke effektiviteten og redusere kostnadene.
• Vedlikeholdsinvesteringer: Gjennom kjøp av nytt utstyr på grunn av forverring av dagens. Disse er nødvendige for å gi kontinuitet i produksjonen av varen eller tjenesten.
• Pålagte investeringer: I så fall motiveres de ikke av økonomiske årsaker. Men på grunn av andre eksterne faktorer som for eksempel overholdelse av lover eller tilpasning til nye forskrifter.

Investeringsanalysen bør utføres ikke bare av de selskapene som søker å utvide aktiviteten, men også av fremtidige gründere som vurderer å starte en virksomhet, uavhengig av dens art. Tross alt har investering og entreprenørskap et veldig nært forhold.