Nasjonalinntekt, eller det vi også kaller nasjonalinntekt, er en økonomisk størrelse. Dette uttrykker inntekten som mottas av de forskjellige produktive faktorene som eksisterer i løpet av en viss tidsperiode, når mellomliggende varer og tjenester er diskontert.
Nasjonalinntekt er med andre ord en måling som tjener til å finne ut alle inntektene som mottas av de forskjellige produksjonsfaktorene over en gitt tidsperiode. Det vil si summen av all inntekt mottatt av en gitt befolkning gjennom et regnskapsår. For å gjøre dette må vi diskontere mellomstore varer og tjenester, siden det er varer som har blitt brukt til å produsere andre, slik at de blir talt to ganger.
Denne indikatoren, i tillegg til andre som bruttonasjonalprodukt (BNP), hjelper oss å kjenne utviklingen i økonomien, samt agentene som deltar i den.
Hvilke elementer utgjør nasjonalinntekten?
Blant elementene som tas i betraktning for beregningen av nasjonalinntekt, bør følgende bemerkes:
- Arbeidernes lønn.
- Gründer fordeler.
- Utleie og inntekt generert.
- Renter og utbytte fra investeringer.
- Bankinnskudd.
- Investeringsfond.
Hvordan beregnes nasjonalinntekten?
Formelen som økonomer bruker for å beregne nasjonalinntekt er følgende:
RN = BNPpm + RRN - RRE
Hvor:
- RN = Nasjonalinntekt.
- BNPpm = Bruttonasjonalprodukt til markedspriser.
- RRN= Inntekt for nasjonale innbyggere i utlandet.
- RRE= Inntekt for utenlandske innbyggere i landet.
Det faktum at inntektene fra utenlandsk kapital må diskonteres, skyldes at vi som sagt ikke kan beregne inntektene fra utenlandske produksjonsfaktorer som nasjonalinntekt. Av samme grunn tar vi hensyn til avkastningen fra innenlandske produksjonsfaktorer i utlandet.
Bruk av nasjonalinntekt
Blant de forskjellige bruksområdene som økonomer gir til denne indikatoren, må vi fremheve at vi gjennom nasjonalinntekt kan vite et lands evne til å vokse.
Dermed er nasjonalinntekt kapasiteten som et økonomisk lands agenter har til å konsumere, samt å spare og investere; sistnevnte er varene som overskuddet er bestemt til når vi dekker forbruksbehovet vårt.
Derfor er beregningen, supplert med andre indikatorer, veldig nyttig for fagpersoner som har ansvar for å analysere den økonomiske situasjonen i forskjellige land.
Brutto nasjonalinntekt og netto nasjonalinntekt
Til slutt må vi understreke at når vi snakker om nasjonalinntekt, kan vi snakke om bruttonasjonalinntekt (BNI) eller netto nasjonalinntekt (BNI).
På den ene siden er brutto nasjonalinntekt lik BNP i markedspriser, og diskonterer primærinntekt fra utlandet og legger til primærinntekt fra utlandet.
Formelen, som vi sa tidligere, er følgende:
BNI = BNPpm + RRN - RRE
Hvor:
- RN = Brutto nasjonalinntekt.
- BNPpm = Bruttonasjonalprodukt til markedspriser.
- RRN= Inntekt for nasjonale innbyggere i utlandet.
- RRE= Inntekt for utenlandske innbyggere i landet.
På den annen side er netto nasjonalinntekt den samme som bruttoinntekten, men med en nyanse på slutten av ligningen. I denne forstand snakker vi om det faktum at netto nasjonalinntekt er lik BNP i markedspriser, diskonterer primærinntekt fra utlandet, og legger til primærinntekt fra utlandet. For å være netto må vi imidlertid trekke forbruket av fast kapital.
Formelen, i dette tilfellet, vil være følgende:
RNN = BNP + RRN - RRE - CCF
Hvor:
- RN = Brutto nasjonalinntekt.
- GDPpm = Bruttonasjonalprodukt til markedspriser.
- RRN = Inntekt for nasjonale innbyggere i utlandet.
- RRE = Inntekt for utenlandske innbyggere i landet.
- CCF = Forbruk av fast kapital.