Guvernør Nicolás Maduro lanserte en rettslig embargo på eiendelene som General Motors har i det venezuelanske landet forrige uke, og tvang det nordamerikanske selskapet til å si opp de 2700 ansatte som jobbet på fabrikken. Forretningsembargoer i Venezuela har blitt nesten en daglig ting, hvilke konsekvenser har de for økonomien?
Fabrikken "ble overrasket av offentlige myndigheter, som overtok kontrollen over den, og forhindret utvikling av aktiviteter," sa en uttalelse fra General Motors-divisjonen i Venezuela. Regjeringen beslagla også kjøretøy fra anlegget.
Bedrifter bringer rikdom og sysselsetting til et land. På denne måten tar den venezuelanske regjeringen tiltak slik at ethvert selskap som står overfor sitt regime og ligger i Venezuela, tar sine fabrikker og forlater. Dette vil bety en avmatning i økonomien og tap av arbeidsplasser, som Venezuela ikke er villig til å anta.
Flere og flere venezuelanske borgere klager over den prekære situasjonen de lever i Venezuela og den lave livskvaliteten de utsettes for.
Konsekvensene av Maduros politikk for nasjonal økonomi
Det er ikke første gang den venezuelanske guvernøren tar kontroll over et selskap på en ulovlig måte, faktisk kjenner vi alle hans berømte uttrykk "Exprópiese".
Det ser ut til at dette er noe som blir brukt regelmessig i landet, og det er allerede mer enn 1400 private virksomheter, som Venezuela har ekspropriert siden 1998. Dette skader notorisk økonomien. Dens utenlandske gjeld vokser hvert minutt, og etterspørselen i landet er ikke tilstrekkelig for store selskaper som kan favorisere jobbskaping.
Siden Chavez 'tid har selskaper i Venezuela som ikke har samme politiske visjon som diktatoren, blitt ekspropriert. For øyeblikket har situasjonen blitt uholdbar, gitt at Nicolás Maduro har insistert på å slå pulsen med selskaper og snur alt til sin fordel.
Louis Vuitton, Bridgestone, Good Year, er eksempler på multinasjonale selskaper som har stengt datterselskapene i det venezuelanske landet. Flukten av selskaper og etableringen av arbeidsledighet har betydd at landets etterspørsel og den nominelle inntekten til familier i Venezuela er redusert til et minimum.
Den venezuelanske økonomien led i 2016 det største tilbakeslaget i historien som hadde skjedd i landet, det største tilbakeslaget i verden, men eksperter spår at krisen vil bli enda verre i 2017.
Selv om reduksjonen i bruttonasjonalprodukt (BNP) i år er mindre enn den forrige, forventer Det internasjonale pengefondet (IMF) for dette året, 2017, et fall på 4,5 prosent. Økonomien kommer til å fortsette å falle, og indikatorene vil bryte historisk, aldri ødelagt i deres historie, og forsterke mye mer den alvorlige situasjonen der de fleste av de venezuelanske innbyggerne lever.
IMF-spådommen påpekte i oktober at 2016 ville stenge med en inflasjon på 475%, men for året 2017 har den spådd en inflasjon på 1.660% på slutten av året. Det vil si noe som nå koster 100 bolivarer, på slutten av året vil koste 1.660 bolivar. Høy inflasjon har ført til at president Maduro kunngjorde en ny lønnsøkning, firedoblet samme år.
Gitt at selskaper ikke kan heve prisproduktene sine på grunn av venezuelansk intervensjonistisk politikk, lukker mange fordi det i den situasjonen ikke er levedyktighet, og det øker arbeidsledigheten. Arbeidsledighetsprognosene for 2017 i Venezuela er en arbeidsledighet på 21,4% sammenlignet med 18,1% i fjor. En figur som kontrasterer markant med de offisielle tallene som tilbys av den venezuelanske regjeringen der arbeidsledigheten holder seg på svært lave nivåer. Nok et eksempel på den eksisterende manipulasjonen fra landets styrende organer som opprettholder nasjonenes fattigdom.
I alle fall må vi ikke glemme at IMF har kunngjort at alle disse prognosene kan komme til kort som følge av en situasjon som allerede er uholdbar for venezuelanske familier.