Middelklassen er grunnleggende i den økonomiske og sosiale stabiliteten i et land. Jo flere tall det er, jo større er velstanden og utviklingen til en nasjon. Imidlertid har den økonomiske krisen i 2008 rammet den europeiske middelklassen og spesielt den spanske. Dermed bør følgende spørsmål stilles: Er den spanske middelklassen i fare for å forsvinne?
Før du forklarer årsakene som har ført til en reduksjon i middelklassen, er det praktisk å vite hva inntektsnivået til disse sosiale klassene er. Vel, det er en viss enighet blant økonomer når de vurderer de menneskene som har en inntekt mellom 75% og 200% av medianverdien som middelklasse.
La oss huske at medianen etterlater under 50% av de laveste inntektene, mens over den forblir 50% av de høyeste inntektene. For å gi spesifikke data, i 2016, var medianlønnen for kvinner 16.831,58 euro sammenlignet med 21626 euro mottatt av menn, alt ifølge data fra National Institute of Statistics.
Siden 1970-tallet har middelklassen fått vekt i økonomien og i samfunnet, noe som har ført til en reduksjon i prosentandelen av befolkningen i de lavere sosiale klassene. Alt dette ble oppnådd takket være forbedringene som ble oppnådd i utdanningen, moderniseringen av økonomien, innlemmelsen av Spania i internasjonal handel, den gradvise lønnsøkningen og kvinners inntog i arbeidsmarkedet.
År 2008, et vendepunkt
Imidlertid satte 2008 en brems på veksten til middelklassen i Spania. Effektene av den store lavkonjunkturen var brutal for økonomien, permitteringer og arbeidsledighet økte og lønningene falt.
De svarte skyene som dukket opp i 2008 bleknet ikke, og den delikate økonomiske situasjonen som Spania gikk gjennom i 2012, førte til at landet ba om en bankredning. I mellomtiden satset de europeiske institusjonene på å redusere det offentlige underskuddet og på tilpasningstiltak. En god del av disse justeringene endte med å falle på middelklassen, som så inntektsnivået avta.
Nettopp i 2012 ble det gjennomført en arbeidsreform. Målet med denne nye lovgivningen var å oppnå reduksjon av arbeidsledighet gjennom fleksibilitet i arbeidskraften. Ved å legge til rette for arbeidsgivere både ved ansettelse og oppsigelse, var målet å avslutte langtidsledighet, fremme fast ansettelse og innlemme unge i arbeidsmarkedet.
BNP-vekst og fallende arbeidsledighet betyr ikke en forbedring i middelklassen
Vel, som vår kollega José Francisco López advarte i sin artikkel "Arbeidsledigheten i Spania på nivåer for 10 år siden", viser sysselsettingsdataene positive tall. Allerede i fjerde kvartal 2018 var arbeidsledigheten 14,55% ifølge Labor Force Survey (EPA).
De økonomiske veksttallene for Spania har også vært positive siden 2014, og har vokst over 2% siden 2015. Og økonomer hevder at det er vanlig at når økonomien vokser over 2%, skapes det arbeidsplasser.
Med tanke på ledighets- og økonomisk vekstindikatorer ser alt ut til å indikere at den spanske økonomien er på rett spor. Den sosiale virkeligheten er imidlertid veldig annerledes, spesielt for middelklassen.
Kontraktsperiode og stillestående lønn
Selv om det er skapt sysselsetting, er lønnene lavere og rekruttering er preget av tidsmessighet. Kontraktene er så kortvarige at det er nok å ta en titt på de bekymringsfulle dataene i Caritas-rapporten.
I følge Cáritas var 90% av kontraktene midlertidige i løpet av 2017, mens en tredjedel av disse jobbene ikke varte i en uke. Med slike kortsiktige kontrakter er det veldig vanskelig å få middelklassen til å gjenvinne sin andel i økonomien.
En annen faktor som forklarer nedgangen i middelklassen er at lønningene har stagnert. La oss ta en titt på dataene fra National Institute of Statistics. I 2016 mottok kvinner en gjennomsnittslønn på 20131 euro og menn 25924. Tvert imot, i 2012 oppnådde kvinner en bruttolønn på 19 537 euro og menn mottok en bruttolønn på 25 682 euro. Hvis vi sammenligner dataene for 2016, der den økonomiske veksten var 3,6%, med dataene fra 2012, et av de mest delikate øyeblikkene i den spanske økonomien, vil vi se at bruttolønnen knapt har økt.
Derfor, i det spanske tilfellet, har ikke veksten av bruttonasjonalproduktet (BNP) ført til en velferdsforbedring. Utvilsomt er en av de store økonomiske og sosiale utfordringene som Spania må møte, utvinning av middelklassen for å garantere stabiliteten og trivselen til borgerne.