Lønnsutjevning - hva det er, definisjon og konsept

Innholdsfortegnelse:

Lønnsutjevning - hva det er, definisjon og konsept
Lønnsutjevning - hva det er, definisjon og konsept
Anonim

Lønnsutjevningen består av en kamp for mer rettferdige lønninger mellom Statens sikkerhetsstyrker og organer og politiet i de autonome samfunnene.

Disse kravene om jevnere lønn har gått utover det som gjelder sikkerhetsstyrken og har nådd andre typer offentlige ansatte, som i tilfelle helse og utdanning.

Sentrale aspekter av lønnsforskjellen

Lønnsøkningene til de regionale politistyrkene har ført til at lønningene deres har vært høyere enn de for Nasjonapolitiet og Sivilvakten. Men hvordan manifesterer denne lønnsforskjellen seg i lønnen?

  • Høyere grunnlønn for det autonome politiet sammenlignet med agenter fra den statlige sikkerhetsstyrken.
  • Ubetalt overtid for nasjonalt politi og sivile vakter, som kompenseres med ledige timer.
  • Autonome politibetjenter mottar godtgjørelse for timene de bruker til å delta i rettssaker. Tvert imot mottar vanligvis ikke Rikspolitiet og Sivilvakten godtgjørelse for dette, men får ledige timer. Videre må politi og sivile vakter betale for reisen.
  • Høyere ekstraordinære utbetalinger til regionale polititjenestemenn.
  • Agentene til de regionale sikkerhetsstyrkene har høyere bidrag til sosial sikkerhet, noe som gjør at de kan nyte høyere pensjon når de når pensjonen.

Tiltak for å utjevne lønn mellom Statens sikkerhetsstyrker og organer og det regionale politiet

Blant de mulige løsningene som vurderes for å lindre lønnsforskjellene mellom regionale sikkerhetsstyrker og statlige sikkerhetsstyrker, er følgende:

  • Større budsjett for å oppnå en økning i lønningene til agentene til det nasjonale politiet og til medlemmene av borgergarden. Denne økningen i budsjettet bør oversettes til en lønnsøkning som plasserer det nasjonale politiet og sivile garde på nivå med Mossos d'Esquadra og Ertzaina.
  • Lønnstilskudd til agenter som utfører sitt arbeid på farligere destinasjoner.
  • Møter med foreninger og fagforeninger som lar innenriksdepartementet oppfylle kravene fra medlemmene av statens sikkerhetsstyrker og organer. Disse organisasjonene kan indikere hvilke komplement som må økes, eller spesifisere hvilke aspekter av lønnen som må forbedres.
  • Å ha pålitelig informasjon som tillater en tilstrekkelig sammenligning av lønnsforskjellene mellom det autonome politiet og de statlige sikkerhetsstyrkene.
  • Tydeligere og mer forståelig lønn som gjør det mulig å skille mellom de forskjellige konseptene. På denne måten vil det være lettere å forstå det store mangfoldet av lønningslister mellom de forskjellige politispesialitetene.