Vertikal egenkapital er et prinsipp der folk som er i en annen økonomisk situasjon skal behandles annerledes. Dette gjelder i hovedsak skattefeltet.
Med andre ord, under begrepet vertikal egenkapital, skal personer med høyere skattepliktig kapasitet være utsatt for en høyere skattebyrde.
Bidragskapasiteten kan måles av individets inntekt og formue. Imidlertid er det andre mulige differensieringsvariabler som plassering, tilgang til grunnleggende tjenester, blant andre.
Vi kan konkludere med at, i motsetning til prinsippet om horisontal egenkapital som er basert på ikke-diskriminering, er vertikal egenkapital basert på proporsjonalitet. Dermed bør de som får mer inntekt betale mer skatt.
Det som med andre ord søkes er at skattesystemet får en formuesfordelingseffekt i samfunnet. Dermed forfølges større egenkapital.
Vertikal egenkapitaleksempel
Et skattesystem bruker vertikal egenkapital når det for eksempel prøver å gruppere enkeltpersoner basert på visse egenskaper.
For personlig inntektsskatt kan den således skattlegges i forskjellige seksjoner. For eksempel må de som tjener mindre enn 5000 euro betale 15%, men de som får over den lønnen, 30%.
I alle fall observeres vertikal egenkapital generelt i progressive skatter. Dette er de som øker skattebyrden jo større skattebetalernes økonomiske kapasitet.
Tvert imot, de skattene som er regressive, overholder ikke vertikal egenkapital. Dette skjer for eksempel med merverdiavgif.webpt (moms). I dette tilfellet må vi ta hensyn til at enkeltpersoner med lavere inntekt bruker en større andel av lønnen på forbruk. Derfor vil merverdiavgif.webpten de betaler utgjøre en høyere prosentandel av inntekten. Dette, sammenlignet med folk med større kjøpekraft.
La oss forestille oss at vi på den ene siden har emne A som tjener 2000 euro og forbruker 1800 euro per måned. Så hvis momsen er 18%, er det du betaler for skatten 324 euro.
På den annen side tjener emne B 5000 euro og forbruker 2500, så momsen å betale er 450 euro. Dette tallet er høyere i absolutte forhold sammenlignet med hva A.
Imidlertid representerte merverdiavgif.webpten 16,2% av inntekten, mens den for B representerte 9% av inntekten. Derfor påvirker hyllesten A mer enn B, noe som viser noe helt i strid med det som ville være en vertikal egenkapital.