Offentlige systemer betraktes som modellene der en stat kan struktureres og organiseres på en formell måte. Gjennom en regjering er det mulig å anvende tilsvarende lovlighet og utøve politisk makt.
Avhengig av regjeringssystemene som hvert territorium bruker, vil dets politiske, økonomiske og administrative liv variere. Dette betyr at det er flere å ta hensyn til når man forstår naturen til hvert land i henhold til det vedtatte statlige systemet.
Dannelsen av et regjeringssystem som sådan må forstås fra perspektivet til de nødvendige basene: det må ha institusjonelle aktører som styrer statlige retningslinjer, et sett med maktkompetanse og et samfunn som sameksisterer ved å følge dette systemet (ikke alltid aktivt eller deltakende, som vi vil se).
Et regjeringssystem må styres av et konstitusjonelt dokument og et lovgivningsmessig rammeverk som støtter det og markerer dets grenser, så vel som rettighetene og pliktene til befolkningen.
Fordeling av makterHovedmodaliteter for statlige systemer
Med tanke på dens natur, nivået på befolkningens demokratiske deltakelse, fordelingen av landets suverenitet i henhold til dets juridiske rammer eller konsentrasjonen eller fordelingen av statsmakter, er det forskjellige typer systemer:
- Absolutt monarki, enevelde eller diktatur. Makt antas av en enkelt person eller et mindretall, men dominerende elite på en totalitær måte og med høykonsentrert makt
- Republikk eller parlamentarisk monarki. Til tross for eksistensen av et statsoverhode (enten en konge eller en representant som en president), er makten konsentrert i parlament og suverenitet blant innbyggerne. Det vanlige er at de er systemer med en større protagonisme av demokrati og den institusjonelle inndelingen av økonomiske, politiske og sosiale makter.
Innenfor disse typologiene er det mulig å finne forskjellige grader av forskjell, med tanke på variablene nevnt ovenfor og den historiske naturen til hvert territorium. Slik sett kan hvert system deles inn i begreper som parlamentarisme, presidentialisme eller konstitusjonalisme.
På den annen side kan hver valgte regjeringsstruktur eller system i sin tur gjelde på forskjellige måter hvis det tas hensyn til sentralisering eller desentralisering av makten, for eksempel gjennom føderalisme.