Jobbtilbudet representerer antall personer som tilbyr sine arbeidstjenester i arbeidsmarkedet.
I forhold til arbeids- eller arbeidsmarkedet er det markedet der faktoren for arbeidsproduksjon kjøpes og selges.
På den ene siden består jobbtilbudet av alle arbeiderne som selger sin arbeidsinnsats i arbeidsmarkedet.
På samme måte er etterspørselen alle selskaper som krever at arbeidstakere utvikler produksjonsprosessen.
På den annen side kalles prisen eller godtgjørelsen i arbeidsmarkedet lønn og representerer hvor mye penger den ansatte mottar for å jobbe i et selskap.
Hvordan mengden levert arbeid oppfører seg
Når vi analyserer hvordan tilbudet oppfører seg i arbeidsmarkedet, innser vi selvfølgelig at det oppfører seg som i ethvert annet marked.
For å forstå det bedre, la oss se på følgende graf som representerer arbeidsmarkedet for systemingeniører.
Hvor
- D er antall selskaper som ønsker å ansette systemingeniører.
- S er antall systemingeniører som tilbyr sine arbeidstjenester i markedet.
- W Det er godtgjørelse for arbeid eller lønn som selskaper betaler og mottar ingeniører i systemer.
- L er mengden arbeidsfaktor som er tilgjengelig for kjøp og salg.
Faktisk forteller grafen oss at likevektslønnen under markedsforhold er $ 30, hvis betalingen vil skje i dollar og likevektsmengden ville være 300 ingeniører ansatt i markedet.
1. Stilt overfor lønnsøkning
Uansett er mengden arbeid som leveres en funksjon av prisen. Det vil si at hvis lønnen øker til $ 40, vil antallet tilbudte eller antall ingeniører som har tenkt å jobbe øke til 400 ingeniører som har tenkt å bli ansatt.
Denne saken observeres i grafen nedenfor, hvor vi observerer et nytt skjæringspunkt i forsyningskurven, til prisen på 40 er det en forsyning på 400 ingeniører.
2. Stilt overfor fall i lønn
Mens lønnen faller til $ 20, vil færre ingeniører ansettes til den prisen, så bare 200 systemingeniører har tenkt å jobbe.
Det er grunnen til at den følgende grafen viser oss på tilbudskurven et nytt punkt i forhold til prisen på 20, det er en mengde på 200 ingeniører.
Derfor kan vi forstå at prisen og den leverte mengden har et direkte proporsjonalt forhold, hvis lønnen øker, leveres også mengden.
På samme måte, hvis lønnsprisen synker, reduseres også mengden som leveres på arbeidsmarkedet.
Hvordan jobbtilbudet skifter
Videre kan arbeidsmarkedet også bli påvirket av fullstendige bevegelser i arbeidstilbudet, og både økning og reduksjon i arbeidstilbudet vil påvirke prisen på produksjonsfaktoren.
1. Bevegelse av forsyning til høyre
Selvfølgelig, hvis vi fortsetter å analysere det forrige markedet, av systemingeniører og vurderer at dette året uteksamineres hundre systemingeniører fra forskjellige universiteter i landet, og de begynner å sende CV-ene sine fordi de vil bli med på jobbmarkedet.
Derfor vil dette føre til at lønnsprisen synker, fordi produksjonsfaktoren blir relativt rikere.
Gitt at denne situasjonen er illustrert i følgende graf, når skiftet fra S til S1 skjer, hva som får økningen i tilbudet til å gi en nedgang i lønningene.
2. Bevegelse av forsyning til venstre
Nå, hvis det som skjedde var at 50 systemingeniører migrerer til andre land fordi de er ansatt av internasjonale selskaper.
Dette vil føre til at lønnen øker, fordi systemingeniører vil være relativt knappe i landet, og selskapene som vil ansette dem, må betale høyere lønn.
Siden kan vi se dette i grafen nedenfor hvor S, beveger seg til venstre, linjen representert av S1 og dette fører til at lønnen øker ved det nye likevektspunktet.
Følgelig, hvis tilbudet av arbeidskraft øker, reduseres likevektslønnen. Men hvis tilgangen på arbeidskraft synker, øker lønnsprisen.
Med andre ord, tilbud og pris går omvendt, mer tilbud innebærer lavere lønn og mindre tilbud tilsvarer høyere lønn.
Hvorfor er det en slik forskjell i lønn?
Det viser seg at det i alle land er mellomrom mellom lønn, det er arbeidere som har veldig høye lønninger og andre svært lave lønninger.
I virkeligheten oppstår disse forskjellene fordi hvis vi innser at det er et større tilbud av ufaglærte, av den grunn, som vi kunne se i grafen, gjør det lønnene lavere, fordi arbeidstakere er relativt rikeligere.
Tvert imot, fagarbeidere er knappe i ethvert marked, så fordi lønnen deres er relativt knappere, vil den være høyere.
For eksempel, hvis vi ser det innen det medisinske feltet, tjener en allmennlege mindre enn en nevrolog. Fordi det er flere allmennleger, i forhold til nevrologer som er mer spesialiserte og derfor knappere; som gjør lønnen høyere.
Til slutt forstår vi at arbeidsmarkedet oppfører seg som ethvert annet marked, så mengden som leveres og etterspørselen er også avhengig av pris. Allikevel er det eksepsjonelle tilfeller som kan endre lønningene uten nødvendigvis å ha en bevegelse fra etterspørselere og leverandører. For eksempel myndighetsintervensjon. Da kan det ha effekter på tilbud og etterspørsel.
Mengden som kreves beveger seg omvendt, og den leverte mengden beveger seg direkte proporsjonalt.
Vi kan også merke at lønnen endres når tilbudet øker eller avtar; samt etterspørsel etter arbeidskraft, og endrer likevektsprisen. Lavere etterspørsel og høyere tilbud fører til at lønningene faller; mens mer etterspørsel og mindre tilbud fører til at lønnen øker.
Tilbudsfunksjon