Den dissosiative egenskapen er karakteristikken som noen aritmetiske operasjoner har, ved hjelp av hvilke det endelige resultatet forblir uendret når det oppløses av noen av komponentene.
For å være presis, holder den dissosiative egenskapen i tillegg og multiplikasjon. I det første tilfellet observeres det at når den nedbryter et av tilleggene som summen av to andre figurer, er den endelige løsningen den samme. Vi kan oppsummere det slik:
a + b = a + c + d hvis b = c + d
På samme måte, i en multiplikasjon, hvis vi spalter en av faktorene i andre tall, endres ikke sluttproduktet. Det vil si at hvis en av faktorene, som vi vil kalle a, oppløses som produktet av to verdier, som vi vil kalle b og c, så er det sant at:
a.b = a.c.d
b = c.d
Den dissosiative egenskapen er det motsatte av den assosiative eiendommen. Dette består i at vilkårene for et tillegg eller multiplikasjon kan grupperes utydelig, og alltid oppnå det samme resultatet.
La oss også huske at addisjon og multiplikasjon er to av de grunnleggende operasjonene i regning. Dette er igjen den grenen av matematikk som fokuserte på studiet av tall og operasjonene som kan utføres fra dem.
Det skal bemerkes at i subtraksjon og inndeling er den dissosiative egenskapen ikke oppfylt.
Eksempler på dissosiativ egenskap
La oss se på noen eksempler på dissosiativ egenskap. Først i en sum:
6+45=6+11+34
51=51
Nå, et eksempel med multiplikasjon:
5x7x42 = 5x7x (6 × 7)
35 × 42 = 35x6x7
1.470=1.470
Et annet faktum å ta i betraktning er at tilleggene eller faktorene kan oppløses flere ganger i mer enn to komponenter hver. Dette opprettholder det samme resultatet av operasjonen. For eksempel:
10+3+4=(5+5)+3+4=(5+2+3)+3+4=17
Som vi ser i eksemplet, kan tallet 10 spaltes i mer enn to tillegg.
I multiplikasjonen skjer noe som ligner på den tidligere eksponerte tingen.
7x3x50 = 7x3x (5 × 10) = 7x3x (5x2x5) = 1.050
I eksemplet ble tallet 50 delt inn i tre faktorer, uten å endre produktet.