Internasjonal privatrett

Innholdsfortegnelse:

Anonim

Internasjonal privatrett (DIPr) er et sett med regler som regulerer private forhold til borgere i forskjellige stater. Denne retten vil indikere hvilke domstoler som er kompetente til å løse konflikten og hvilken lov som må gjelde.

Internasjonal privatrett er en gren av sivil lov, siden den bare regulerer private forhold mellom fysiske og juridiske personer, men uten at det er offentlig interesse. Det kan sies at det er borgerrett å søke når det er konflikt i internasjonale private forhold, det vil si mellom mennesker fra forskjellige stater.

Denne retten oppstår fra behovet for å harmonisere løsninger i en globalisert verden der tilstedeværelsen av et sett med differensierte rettssystemer gir opphav til den mulige eksistensen av relasjoner og juridiske situasjoner som ser ut til å være knyttet.

Forutsetninger for at DIPr skal brukes

Flere forutsetninger må være oppfylt for at normene som er etablert i internasjonal privatrett skal brukes. Disse kravene er:

  1. Internasjonalitet: Det er nødvendig at folket som trenger å få løst kontroversen deres eller som vil vite hvilke forpliktelser og rettigheter som beskytter dem, har forskjellig nasjonalitet. Hvis folket er fra samme stat, vil de anvende sivil lov.
  2. Privat: Denne retten vil bare gjelde for forhold som tilhører privatretten, det vil si forhold utviklet mellom enkeltpersoner i streng forstand, fysiske og juridiske personer, uten offentlig interesse.

Innhold i internasjonal privatrett

Hva regulerer internasjonal privatrett? Denne retten er ansvarlig for tre forskjellige områder:

  • Internasjonal rettslig kompetanse: Denne grenen har ansvar for å verifisere at dommeren eller domstolen som skal løse en internasjonal privat konflikt har kompetanse til å høre søksmålet. Den fastsetter regler for å avgjøre hvilke domstoler, og fra hvilken stat, som har jurisdiksjon.
  • Gjeldende lov: Det refererer til hva som er loven som gjelder for den kontroversen som reises. Den etablerer regler for å bestemme hvilken lov, hvilken av hvilken stat, som skal brukes. Dette vil gi en løsning anvendelse av det nasjonale rettssystemet eller et annet land for å løse konflikten som har oppstått.
  • Anerkjennelse og håndheving av utenlandske avgjørelser: Hvilke effekter kan tilskrives en rettslig eller utenrettslig avgjørelse som kommer fra en fremmed stat.

Kjennetegn ved internasjonal privatrett

De viktigste kjennetegnene ved denne retten er:

  • Det er en privat rettighet, det vil si at den regulerer private forhold der det ikke er offentlig interesse.
  • Mottakerne kan være fysiske eller juridiske personer, og de kan også være offentlige administrasjoner så lenge de handler privat, som enda en part.
  • Det er ansvarlig for å innføre et regelverk for private forhold som oppstår i hverdagen mellom borgere og utlendinger.
  • Hovedfunksjonen er å definere et rammeverk for rettssikkerhet slik at folk vet hvilken lov, fra hvilken stat, gjelder for dem, og til hvilke domstoler de skal gå.
  • Hensikten er å gi en tilstrekkelig og rettferdig respons på problemene som innbyggerne blir utsatt for som en konsekvens av eksistensen av et antall uavhengige rettssystemer som ender opp med å være knyttet til et bestemt forhold eller en juridisk situasjon.
  • Hovedkildene er internasjonale konvensjoner, samfunnsbestemmelser, direktiver og konvensjoner, statens interne rett og transnasjonal rett.

Eksempel på DIPr

For å bedre forstå hvordan DIPr fungerer, la oss se et eksempel:

Et selskap hjemmehørende i Spania inngår kontrakter med et selskap hjemmehørende i Frankrike for å tilby en tjeneste. Det franske selskapet oppfyller ikke kontrakten i de fastsatte vilkårene, og det spanske selskapet vurderer å saksøke det for kontraktbrudd.

Dette er en klar situasjon som samsvarer med de to forutsetningene for å anvende denne retten: internasjonalitet og privat konflikt. Det vil være nødvendig å gå til DIPr-regelverket slik at de indikerer:

  • Kompetanse: Hvilken domstol er kompetent? Det kan være spansk, fransk eller annet. Ville det være gyldig å avtale i kontrakten til hvilke domstoler i hvilket land de vil underkaste seg om det var en konflikt? Alle disse løsningene blir levert av DIPr.
  • Gjeldende lov: Hvilken lov kan brukes for å løse konflikten? Det kan være spansk, fransk eller et annet. Ville det være gyldig å avtale i kontrakten hvilken lov i hvilket land som vil være gjeldende hvis det var en konflikt? Alle disse løsningene blir levert av DIPr.
  • Anerkjennelse: Vil dommen avsagt dommeren bli anerkjent i andre land? Alle disse løsningene blir levert av DIPr.

En tysk statsborger bosatt i Spania dør i Spania, og hans arvinger er bosatt i Italia. Hvilke regler bør brukes for åpning og distribusjon av arven? Det ville også være et problem sendt til DIPr.