Et fellesskapsdirektiv er en juridisk modalitet som EU bruker for å anvende sin politikk i medlemslandene, som må tilpasse dem til hvert av deres respektive retts- og rettssystemer.
Gjennom det juridiske instrumentet i samfunnsdirektivet får landene som utgjør EU, indikasjoner og politiske guider om en rekke reguleringsaspekter som de må tilpasse seg.
EU-kommisjonen er det organ som har ansvaret for utviklingen og kunngjøringen, samt for å kontrollere at landene i Unionen som direktivet er rettet til, har ansvaret for å integrere politikken det inkluderer i deres nasjonale lovgivning.
Generelt sett setter et direktiv det politiske og juridiske målet som hvert av medlemslandene må følge. Imidlertid, og når vi tar i betraktning flertallet og mangfoldet av juridiske strukturer til hver enkelt av dem, forblir måten dette må oppnås på i hvert territorium.
Med andre ord er fellesskapsdirektiver hovedsakelig preget av stor fleksibilitet sett fra landene som må anvende det i sine respektive rettssystemer.
Det er vanligvis en omtrentlig periode på 24 måneder fra offentliggjørelsen av direktivet fra de europeiske institusjonene til den endelige søknaden på hvert territorium.
Hovedtrekk ved et fellesskapsdirektiv
Dette lovgivningsverktøyet har noen karakteristiske trekk:
- Spesielt hvert land må endre sitt juridiske rammeverk og tilpasse seg fellesskapsdirektivet utstedt av EU.
- Derfor er det fastslått at anvendelsen ikke er umiddelbart etter opprettelsen, men at det må være en periode for assimilering og tilpasningsevne til hver regionale lovgivning den berører.
- Et direktiv kan være generelt og gjeldende for alle medlemsland, men refererer også til ett eller flere av dem spesielt.
- EU-kommisjonen er det organ som er ansvarlig for å overvåke og kontrollere riktig tilpasning av retningslinjene i direktivet i hver statslovgivning.
