Kyoto-protokollen er en stor internasjonal enighet nådd i kampen mot klimaendringer. For å oppnå dette ble de undertegnende landene enige om å redusere forurensende gassutslipp med rundt 5% (i perioden mellom 2008 og 2012) sammenlignet med 1990-nivåene.
Oppsummert er Kyoto-protokollen en måte å handle på klimaendringene på.
Som en konsekvens av industriell virksomhet og stadige klimagassutslipp ble klimaendringene en utfordring som måtte stilles. Av denne grunn signerte de mest industrialiserte landene, og også de mest forurensende, i 1997, i den japanske byen Kyoto og i regi av FN, en stor avtale for å redusere utslippene.
Blant gassene som utslippene må reduseres, er karbondioksid (CO2), lystgass, metangass, fluorkarboner, perfluorkarboner og svovelheksafluorkarboner. Kort sagt er målet å kjempe for reduksjon av gassene som avgis av forbrenning av drivstoff, av gjødsel som brukes i landbruket og de forurensende gassene som finner sted i de mange industrielle aktivitetene.
Første trinn (1997-2013)
I sin innledende fase ble den ratifisert av totalt 156 land. Imidlertid har anvendelsen og avgangen fra mange nasjoner fra avtalen ikke vært uten kontrovers. Og saken er at USA, Canada, Japan, New Zealand og Australia forlot det, ettersom de var blant de mest forurensende landene. Slik sett foretrakk USAs president George W. Bush å satse på amerikanske selskaper i stedet for å velge kampen mot klimaendringene. På sin side har Spania, som undertegnet Kyoto-protokollen, vært et av landene som i større grad ikke har fulgt avtalen.
Til tross for deres første motvilje ble Canada, Australia, New Zealand, Japan og et nølende Russland endelig med på Kyoto-protokollen. Og faktum er at for Russlands tiltredelse var det nødvendig for EU å godta å finansiere den russiske industrielle ombyggingen og spesielt tilpasningen av oljeinstallasjonene. Noen av de mest forurensende landene ble også med på den store avtalen, slik det skjedde med Kina og India, uten å glemme viktige utviklingsøkonomier som Brasil. Til slutt, i 2005, trådte Kyoto-protokollen i kraft.
Vi fant ut at målene i den første fasen av Kyoto-protokollen hovedsakelig var fokusert på å redusere karbondioksidutslipp i følgende sektorer:
- Energisektor.
- Metallindustri.
- Fasiliteter for papirfremstilling.
- Bedrifter dedikert til keramikk, glass og sement.
Andre etappe (2013-2020)
Den andre fasen av Kyoto-protokollen dekker en periode fra 2013 til 2020. Problemet med denne andre fasen av Kyoto-protokollen, som ble ratifisert i Doha på det 18. toppmøtet om klimaendringer, er at den hadde liten støtte fra de viktigste landene. . Som et resultat ble viktige saker utsatt til toppmøtet i Paris i 2015.
Som en del av denne andre fasen av Kyoto-protokollen ble det imidlertid avtalt å bidra med et fond på 100.000 millioner dollar per år av industriland for å redusere skadene forårsaket av klimaendringene.
Mer ambisiøst var det 21. klimatoppmøtet i Paris (2015), hvor totalt 195 land ble enige om å bevilge et høyere nivå av økonomiske ressurser for å bekjempe global oppvarming. Som en del av kampen mot klimaendringer ble det søkt etter en investeringsstrategi med sikte på en overgang mot en økonomi som respekterer miljøet. Av denne grunn måtte hvert land presentere sitt eget nasjonale program, og adresserte mye mer ambisiøse forpliktelser når det gjelder å redusere utslippene.
Uttaket av USA fra Kyoto-protokollen
Oppstigningen av Donald Trump til presidentskapet i USA betydde imidlertid en betydelig nedgang i Parisavtalen. President Trump gikk derfor inn for en politikk som ville prioritere amerikanske økonomiske interesser til skade for kampen mot klimaendringene.
Til tross for den amerikanske regjeringens beslutning om å oppheve traktaten, på grunn av en klausul i Parisavtalen, vil amerikanerne ikke være i stand til å definitivt forlate avtalen før 2020. Denne avgjørelsen forårsaket ikke bare kontrovers over hele verden, men også i USAs bryst. Dermed viste selskaper som Google, Amazon, Apple eller Nike sin vilje til å fortsette å redusere utslippene. Selv virksomhetsledere som Elon Musk (Tesla) var veldig kritiske til USAs tilbaketrekning fra Paris-avtalen.
Konsekvensene av USAs tilbaketrekning fra kampen mot klimaendringene er:
- Større problemer med å begrense økningen i globale temperaturer.
- Økning av Kinas og EUs rolle i kampen mot klimaendringer.
- Kontrovers i næringslivet, ettersom det er bedriftsledere som mener at USA er i en god posisjon til å konkurrere i en mer miljøvennlig økonomi.
- Til tross for Trumps bud på fossilt brensel som kull, er denne industrien i tilbakegang i USA. Amerikanerne går over til bensin.
Det er sant at USAs besluttsomhet har vært et viktig fravær i kampen mot klimaendringene, men resten av landene har vist sin forpliktelse til å overholde avtalen i Paris i 2015.