Benelux er en mellomstatlig forening som under en toll- og økonomisk traktat integrerer Belgia, Luxembourg og Nederland. Det skylder navnet sitt på akronymet til de første stavelsene med navnene på landene som tidligere dannet det nå utdøde Storbritannia av Nederland.
Innenfor rammen av EU er Benelux avtalen der Belgia, Nederland og Luxembourg tillater fri bevegelse av varer, tjenester og mennesker. Mulig takk til toll- og grenseunionen. Avtalen ble fullført i 1958, til tross for at begynnelsen går tilbake til tidligere år. Gjennom denne avtalen er de tre landene enige om en økonomisk union som senere tjener som et eksempel for fødselen av EU.
Benelux blir ofte sett på som den første store økonomiske avtalen mellom land i Europa. Derfor et eksempel på hva som senere skulle gi opphav til EU. Selv om traktaten alltid har vært i kraft, har den gjennomgått kontinuerlige endringer og justeringer i sitt format, den siste av dem i 2008.
Benelux historie
I 1944, etter andre verdenskrig, etter eksil fra Belgia, Luxembourg og Nederland i London, undertegnet de tre landene en tollunionstraktat, der tollbarrierer for handel, varer og tjenester ble eliminert. For å gi de tre landene tid til å gjenoppbygge og stabilisere landet etter mellomkrigstiden, ble traktaten effektiv i 1948. En avtale om økonomisk samarbeid mellom de tre territoriene som senere skulle tjene som et eksempel for dannelsen av EU.
Selv om unionen mellom de tre landene ble dannet i 1944, begynte unionen mellom disse landene etter første verdenskrig, da etter bruddet i forbindelsen mellom Luxembourg og den tyske Zollverein. I prinsippet ble ikke traktaten produsert mellom Belgia og Luxembourg i 1921, under navnet Union Belgo-Luxemburguesa. Denne traktaten markerte begynnelsen på det som senere ville føre til Nederlands tiltredelse og den endelige dannelsen av Benelux-blokken.
Tolv år etter at traktaten ble undertegnet styrket samfunnsblokken rammene for avtale, og ga et gunstigere miljø for økonomisk samarbeid mellom medlemslandene. Et samarbeid som forsøkte å styrke handelsavtalen ytterligere, og etablere hva som ville være Benelux Economic Union-traktaten. En avtale som på samme måte ble en del av det europeiske økonomiske fellesskapet, med undertegnelsen av Roma-traktaten i 1957.
En vedheft som allerede i tidligere år gjorde det med andre integrasjonsområder. I 1948, etter signering, da det ble med i Den europeiske organisasjonen for økonomisk samarbeid (OECE) og NATO. Senere, i 1951, ble han med i European Coal and Steel Community (ECSC). En avtale som ikke ble gjennomgått ytterligere revisjoner før i 2008. Da den nye Benelux-traktaten i Haag ble undertegnet, for å fortsette å styrke avtalen og utvide nye samarbeidssystemer mellom landene; trådte i kraft i 2012.
Benelux misjon
Som en union for økonomisk samarbeid har Benelux noen hovedmål som førte til at den signerte påfølgende traktater. Blant målene er den viktigste under hvilken hele avtalen er innrammet, å fremme velstanden og trivselen til innbyggerne som utgjør traktatens medlemsland.
I sin tur er målet samarbeidet mellom de tre landene innen økonomi, sikkerhet og bærekraft. Blant annet er et av Benelux-målene, eller i det minste de har bekreftet det siden oppstarten, bruken av avtalen mellom de tre landene som en testplass for anvendelse av EU-regelverk, som letter nye samarbeidsmiljøer mellom medlemmene i fellesskapsblokk.
Benelux-konfigurasjon
For å garantere en korrekt drift av samarbeidet, samt et forsvar for medlemslandenes interesser, oppretter Benelux et ledelsesorgan som prøver å garantere riktig utvikling og drift av samarbeidsavtalen.
Blant organene som styrer den økonomiske unionen, kan vi finne følgende:
- Benelux-ministerkomiteen: Benelux høyeste beslutningsorgan, med representanter fra de tre landene.
- Benelux-rådet: Det har ansvaret for å utarbeide rapportene for statsrådene. Den består av høytstående tjenestemenn fra departementene.
- Benelux-generalsekretariatet: Støtter og overvåker samarbeid innen de forskjellige handlingsområdene som er planlagt i avtalen.
- Benelux interparlamentariske rådgivende råd: En gruppe rådgivere som forsterker og gir råd til forskjellige regjeringer om spørsmål knyttet til traktaten.
- Benelux-domstolen: Garanterer likestilling mellom medlemslandene. Samtidig sikrer det overholdelse av regelverket etablert i avtalene.