Servicekontrakten er en avtale mellom to parter der en av dem godtar å utvikle en jobb. Dette i bytte mot en økonomisk fordel.
Med andre ord er denne typen kontrakter preget av at entreprenøren godtar å utføre en bestemt jobb, mens hans motpart påtar seg forpliktelsen til å betale for nevnte tjeneste.
Servicekontrakter regulerer vanligvis immaterielle eiendeler som konsulentfirmaer, revisjoner, undersøkelser, konsulentfirmaer og til og med arbeidet til en lærer eller lærer.
Kjennetegn ved servicekontrakten
De viktigste egenskapene til tjenestekontrakten er følgende:
- Den har to deler, hvem som yter tjenesten (leverandør) og hvem som mottar den (klient).
- Tjenesteleverandøren utfører oppgaven som er betrodd mens den opprettholder sin uavhengighet, og bestemmer selv hvordan den skal utføre sitt arbeid.
- Kontrakten er vanligvis langsiktig, og gjør vanligvis periodiske innbetalinger. For eksempel månedlige eller kvartalsvise innbetalinger.
- Det er en type belastende kontrakt fordi den innebærer en vurdering, påtar seg plikter og forpliktelser for begge parter.
Elementer i servicekontrakten
Elementene i servicekontrakten er følgende:
- Identifikasjon av avtalepartene, leverandør og klient.
- Beskrivelse av den avtalte tjenesten og dens mål.
- Varigheten av kontrakten, eller, hvis den er på ubestemt tid, må årsakene til opphør av avtalen spesifiseres.
- Beløpet til leverandøren, som beskriver hyppigheten av betalinger.
- De juridiske konsekvensene må fastsettes i tilfelle en av partene bryter kontrakten eller noen av dens klausuler.
Det skal også bemerkes at, som enhver kontrakt, kreves begge parters samtykke, som er uttrykt med tilsvarende signaturer i den skriftlige avtalen.
Forskjell mellom tjenestekontrakt og arbeidskontrakt
Hovedforskjellen mellom tjenestekontrakten og ansettelseskontrakten er at i den tidligere vil leverandøren, på grunnlag av kriteriene, bestemme måten han vil utføre den bestilte aktiviteten på. For eksempel når det gjelder arbeidstid.
På den annen side, i en arbeidsavtale, pålegger selskapet eller arbeidsgiveren retningslinjene for å utføre den tildelte oppgaven.
I Spania innebærer ansettelseskontrakter i tillegg at arbeidsgiveren må bidra til sosial sikkerhet. Så, på slutten av avtalen, kunne den ansatte ha rett til statsstønad. Dette skjer imidlertid ikke i servicekontrakten.
