Toyotism var et produksjonssystem som opprinnelig ble brukt av det japanske selskapet Toyota. Det er basert på "just in time" -prinsippet, som betyr å produsere bare det som er nødvendig og til den tid det kreves.
Toyotism foreslår å starte produksjonen når bestillingen er mottatt. På denne måten unngås det å samle en vare med varer som skal selges, noe som medfører lagringskostnader.
Begynnelsen på 1970-tallet begynte trenden startet av Toyota-ingeniøren Taiichi Ohno å fortrenge Fordismen, som satset på automatisert masseproduksjon. I motsetning til dette fokuserer toyotisme bare på å produsere når salget allerede er garantert.
For å være mer presis begynte Toyotism å vinne terreng etter oljekrisen i 1973 da Organisasjonen for petroleumseksportlandene (OPEC) bestemte seg for ikke å fortsette å eksportere råolje til nasjoner som hadde støttet Israel i Yom Kippur-krigen. Dette gjengjeldelsestiltaket førte til en økning i oljeprisen og følgelig en kraftig økning i inflasjonen. Andre effekter av denne krisen var økt arbeidsledighet og lav økonomisk vekst.
I denne sammenheng ble Toyotism det systemet som Japan økte sin industri med, og nådde landet med den stigende solen en stor utvikling i løpet av noen tiår.
Kjennetegn ved toyotisme
Blant egenskapene til Toyotism kan vi trekke frem:
- Bare varene som er bedt om produseres, og unngår overproduksjon.
- Oppmuntre teamarbeid i stedet for isolert arbeid.
- Høy ansattomsetning slik at de lærer å utføre ulike oppgaver. Dette betyr at arbeidstakeren blir multifunksjonell, for eksempel i stand til å håndtere forskjellige maskiner. Dette, i motsetning til fordismen hvor det ble søkt å spesialisere arbeidsstyrken i små spesifikke prosesser (jobbspesialisering).
- Reduksjonen i lagerkostnadene kan tillate at dette tapet overføres til forbrukeren med en lavere pris.
- Ledere og ansatte tar felles avgjørelser og er fleksible til de forskjellige kravene i hver bestilling.
- Produksjonsfasene er ikke delt inn i isolerte oppgaver for hver arbeider eller område. Tanken er at alle ansatte har kunnskap om produksjonsprosessen fra start til slutt. Dermed oppnås større fleksibilitet slik at raske svar kan gis ved oppstart av produksjonen av produktet.
