Lisboa-traktaten - hva det er, definisjon og konsept

Lisboa-traktaten er en traktat som endrer traktaten om Den europeiske unionen og den grunnleggende traktaten for Det europeiske fellesskap.

Lisboa-traktaten ble undertegnet i byen Lisboa (Portugal) 13. desember 2007. Imidlertid trådte nevnte traktat i kraft i slutten av 2009.

Mål og viktighet

Hovedmålet med traktaten var å forbedre EUs funksjon. For å gjøre dette, gi nye lovgivende fullmakter til Europaparlamentet og styrke borgernes stemme angående retningen Unionen vil ta.

Bemerkelsesverdige endringer i Lisboa-traktaten

Nedenfor beskriver vi noen av de mest bemerkelsesverdige endringene som traktaten innførte:

Større makt til Europaparlamentet

• “Det europeiske fellesskapet” forsvinner, mens det er “EU” (EU) som tilegner seg juridisk personlighet og med det makten til å signere avtaler på fellesskapsnivå.
• Parlamentets lovgivningsmakt ble utvidet til mer enn 40 nye områder. I denne forbindelse, som jordbruk, energisikkerhet, innvandring, rettferdighet og EU-midler.
• Stortinget settes på lik linje med rådet, som representerer regjeringene i medlemsstatene. Parlamentet får også fullmakter til å godkjenne hele EU-budsjettet sammen med rådet.
• Det ble bestemt at parlamentet skal velge kommisjonens president, det utøvende organet i EU. Denne avgjørelsen skal gjenspeile resultatene av EU-valget og derfor av velgernes valg.
• Stortinget blir verge for Charter of Fundamental Rights, integrert i Lisboa-traktaten. Også retten til borgerinitiativ, som gjør det mulig for innbyggere å be om nye politiske forslag hvis en million mennesker har signert en bestemt begjæring.

Andre relevante endringer

• EU-domstolen er opprettet. Retten i første instans blir omdøpt til Retten, og det kan opprettes spesialiserte domstoler. I tillegg kan rådet opprette et europeisk statsadvokatkontor for å bekjempe lovbrudd som skader Unionens økonomiske interesser.
• De er laget av tallene fra presidenten for Det europeiske råd og Unionens høye representant for utenrikssaker og sikkerhetspolitikk for å gi større sammenheng og kontinuitet i EUs politikk.
• Sjansene for stagnasjon i Rådet for Den europeiske union reduseres ved avstemning med kvalifisert flertall. Åpenhet øker og kvalifisert flertallssystem endres (Per 1. november 2014 er kvalifisert flertall definert som minimum 55% av medlemmene i rådet som inkluderer minst femten av dem og representerer medlemsstater som samler minst 65% av befolkningen i Unionen).
• "Fellesskapssøylene" forsvinner. Forkortelsene CFSP (felles utenriks- og sikkerhetspolitikk) og JAI (retts- og innenrikssaker), som fulgte en annen lovgivningsprosess, er integrert i Den grunnleggende traktaten til EU.