Monopsony er en markedsstruktur der det er en enkelt kjøper eller saksøker. Selv om det kan være en eller flere budgivere. Derfor anses markedet som ufullstendig konkurransedyktig.
Monopsony er preget av det faktum at den eneste markedet demanderen står overfor en forsyningskurve med en positiv skråning, noe som betyr at jo større mengden av produktet eller tjenesten han vil kjøpe, jo høyere pris må han tilby. På denne måten er monopsonisten en prisavgjørelse. I et marked med mange kjøpere derimot, er disse prisakseptorer siden de står overfor en flat forsyningskurve og kan kjøpe mengden de ønsker til gjeldende pris, uten å kunne påvirke den.
I hvilken grad monopsonisten kan påvirke markedsprisen, avhenger omvendt av elastisiteten i tilbudet. Jo større elastisitet i tilbudet, jo mindre er dets evne til å påvirke prisen.
Monopsony genererer ineffektivitet i markedet siden den etterspurte mengden og prisen er under likevekt i et marked med perfekt konkurranse, så det er i ufullkommen konkurranse.
I virkeligheten står monopsonisten overfor et profittmaksimeringsproblem analogt med monopolistens (men på etterspørselssiden). Etterspørselskurven til en kjøper er dens marginale verdivurdering (VM) og har en negativ stigning, siden jo flere enheter som forbrukes, desto lavere blir verdsettelsen gitt til dem. Den marginale utgif.webptskurven (GM) er i mellomtiden kostnaden for å anskaffe en ekstra enhet. Når det gjelder monopsonisten når han vil kjøpe en ekstra enhet, må han ikke bare øke prisen på den enheten, men også på de forrige enhetene. Dette fører til at GM-kurven ligger over forsyningskurven og breakeven-punktet (der GM = VM) vil være i en mengde og pris lavere enn den konkurrerende.
Monopsony eksempel
Et tydelig eksempel på monopsony er offentlige arbeider eller tungvåpenindustrien der det er en normal konkurransesituasjon mellom anbudsgivere (byggefirmaer eller tankprodusenter), men det er bare en forbruker (staten). Også offentlige tjenester eller varer, slik som brannmannsklær, er det bare en søker om brannmannsklær.
La oss se på et eksempel på arbeidsmarkedet. Anta at det er en monopsonist som er et luftfartsselskap og må bestemme hvor mange spesialiserte ingeniører som skal ansettes. Selskapet er det eneste som ansetter denne typen ingeniører, slik at det står overfor hele tilbudskurven. Anta at du for øyeblikket har 100 arbeidere med en lønn på 5 euro hver, og bestemmer deg for å ansette en til. For å gjøre dette må du øke lønnen til 6 euro, men ikke bare for denne siste arbeideren, men også for alle de forrige, slik at hans GM = 106 (og ikke 5 euro slik det ville skje i et konkurransedyktig marked). Dette vil føre til at monopsonisten ansetter for få arbeidere til lav lønn.
I tabellen nedenfor kan du se alle markedstyper i ufullkommen konkurranse:
| Markedsstruktur | Antall tilbydere og grad av produktdifferensiering | Grad av kontroll over pris | Eksempel |
|---|---|---|---|
| Monopol | En budgiver, det er ingen erstatningsprodukter | Full | Drikkevannstjenester monopol (uregulert) |
| Oligopol | Få leverandører med homogene eller differensierte produkter | Noen | Produksjon av kjøretøy (differensiert) eller Produksjon av kjemiske produkter (udifferensiert) |
| Monopolistisk konkurranse | Mange budgivere med differensierte produkter | Noen | Hurtigmat |
| Monopsony | Enslig saksøker | Full | Offentlig arbeid |
| Oligopsony | Få saksøkere | Noen | Store distributører |