Balansert målkort eller balansekort er et begrep som refererer til en serie indikatorer, som vi kaller KPIer, som letter beslutningstaking, samt kontroll, kommando over selskapet.
Balansert målkort består av en liste over indikatorer som, med henvisning til det aktuelle selskapet, lar oss utføre analyser og ta beslutninger om selskapets fremtid.
I denne forstand tillater det oss å innhente informasjon og derfor bedre kontrollere selskapet. Navnet kommer fra franskmennene, fra tableau de bord-konseptet. Dette betyr instrumentpanel eller dashbord; siden det med listen over indikatorer letter administrasjonen av selskapet.
Resultatkortet består av indikatorer som refererer til mange aspekter ved selskapet.
Hensikten med bruken er å ha større kontroll over selskapets beslutninger.
Indikatorene for balansert målstyring
Som vi viser, viser målkortet til en serie indikatorer som på en bestemt måte lar oss ta bedre beslutninger. Disse indikatorene, som kalles KPIer, tillater analyse samt bedre styring.
I følge Kaplan og Norton anbefales det at indikatorene er basert på følgende fire hovedperspektiver:
- Finansiell
- Kunder.
- Interne prosesser.
- Læring og tilbakemelding.
Mange av indikatorene vist nedenfor er inkludert i disse perspektivene. Vi sier mange, siden balansert målkort ikke er et uforanderlig opplegg. Det vil si at den kan modifiseres i henhold til behovene til hvert selskap.
Blant de vanligste må vi trekke frem:
- Finansiell: ROI, IRR, GÅ, gjennomsnittlig betalingsperiode, gjennomsnittlig innkrevingsperiode, brutto driftsmargin, blant andre.
- Markedsføring: Markedsandel, produktposisjonering, blant andre.
- Produksjon: Utstyrseffektivitet, produksjonsvolum, produktivitet per arbeidet time, blant andre.
- Innkjøp: Pareto-diagram over blant annet leverandører.
- Logistikk: Leveringstider, lageromsetning, lageravbrudd, blant andre.
- Kvalitet: Servicegebyr, klager mottatt, blant andre.
- Menneskelige ressurser: Lønnsutvikling, arbeidsulykker, arbeidsmiljø, blant andre.
- Kommersiell: Salgsindikatorer, salgseffektivitet, potensielle kunder, blant andre.
- Vedlikehold: Gjennomsnittlig tid mellom feil, brudd og sammenbrudd i maskiner, kapitalinvesteringer, blant andre.
Alle disse indikatorene, i tillegg til andre mer spesifikke, er integrert i målkortet. På denne måten samler dette målkortet de mest interessante indikatorene, og presenterer dem på en klar måte, med sikte på å tilrettelegge for analyse for direktøren og styret.
I sin tur, takket være det faktum at alle indikatorene er samlet, blir deres utvikling samlet med dem. På denne måten skaffe den informasjonen som kreves for å se driften av selskapene, gjennomføre analyser, trekke ut hypoteser og ta beslutninger.
Eksempel på Balanced Scorecard
Det balanserte målkortet, som vi nevnte under artikkelen, er et konsept utviklet av Robert Kaplan og David Norton. Dette ble publisert i Harvard Business Review-magasinet, i en artikkel som analyserte behovet for å måle virksomheten til selskapet utover økonomiske indikatorer.
Takket være det balanserte målkortet kan du utføre analyser og ta avgjørelser, med tanke på immaterielle eiendeler, samt en annen rekke verktøy som lar deg kjenne selskapet nærmere.
Denne nye metoden finnes i mange verk, og mottar også navnet Balanced Scorecard. Bruken, sammen med det tradisjonelle målkortet, blir stadig mer brukt i næringslivet.